lørdag 31. januar 2009

Krigsinnsats og rasisme

Hvis du har fått Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd og St.Olavsmedaljen med ekegren, for din innsats under 2.verdenskrig, skal du fratas dette dersom du markerer deg som innbitt innvandringssmotstander og vil tildele 250.000 kroner til en nynazist som har vært delaktig i et rasistisk motivert drap?

Ja
, mener SOS Rasisme. Nei, sier Forsvarsdepartementet, ifølge TV2. Det er jeg enig i.

Saken:
Erik Gjem-Onstad ville slåss mot tyskerne i april 1940, men fikk nei fordi han var for ung og ikke hadde militær utdannelse. Men han kom med i illegalt arbeid, reiste til Sverige, der han ble fengslet (!), dro til England, ble med i Special Forces, Norwegian Independent Company (Kompani Linge), ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen i Norge. 1973-1977 var han stortingsrepresentant for Anders Langes Parti (senere Fremskrittspartiet. Han var sympatisk innstilt til nynazistiske miljøer, og han ga i sterke ordelag uttrykk for misnøye med innvandringen til Norge. Ikke alle norske statsborgere kunne kalle seg norske. «Nordmenn er en nasjon innen den hvite rase. Mange tør ikke si det, men det er realiteten».

Som forvalter av en stor arv som akulle gå til «...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge», gikk han i fjor inn for å tildele 250 000kroner til den ene av Benjamin Hermansens drapsmenn. 15 år gamle Benjamin var en norsk gutt med ghanesisk far og norsk mor ble knivdrept i 2001 av personer fra den nynazistiske grupperingen BootBoys, to av dem fikk 18 og 17 års fengsel.

I statuttene for tildeling av Krigskorset iverksettes heter det bl.a.: «Hvis en som har Krigskorset viser seg uverdig til å bære det, kan H M Kongen i Statsråd frata ham korset».

SOS Rasisme reagerte sterkt: «Vi oppfordrer til dette først og fremst av respekt for Benjamin Hermansen og hans etterlatte. Men vi oppfordrer også til det av respekt for alle de andre som mottok utmerkelser etter 2. verdenskrig, som gjorde sin innsats for å forsvare Norge mot nazismen og dens menneskehat. Vi tror ikke disse setter pris på å stå skulder ved skulder med denne mannen.
Også av respekt for alle de som ikke fikk noen medalje, men som gjorde et utrettelig arbeid med livet som innsats for å hjelpe og gi beskyttelse til alle de som ble forfulgt fordi de ikke passet inn i nazismens ideologi. Det være seg mennesker som var jøder, sigøynere, psykisk funksjonshemmede, psykisk syke eller nazismens politiske motstandere».

Gjems-Onstad sa at «dersom en som er dømt drapet på Benjamin, blir bevilget penger, så er det for å hjelpe en mann i nød. Han har vært en kjempe i kampen mot innvandring, og han er, for bruke et militært uttrykk, «såret på slagmarken».

Forsvarsdepartementets talsmann sier om vedtaket: «De vurderingene som er blitt gjort av juristene, er at det ikke er grunnlag for å frata Gjems-Onstad Krigskorset, fordi vi mener de uttalelsene som ligger ved er innenfor ytringsfrihetens rammer. Men det er veldig viktig for oss å understreke at dette på ingen måte, overhodet ingen måte, er en støtte til uttalelsene som Gjems-Onstad har kommet med».

Vi må - i ytringsfrihetens navn - skille mellom ytringer og holdninger på den ene siden, og rasistiske handlinger på den andre. «Vise seg uverdig" er en definiosjon som vi helst ikke bør se i lover og regler, det blir som oftest den alminnelige mening som avgjør. Vi må tåle grove avvik, må tolerere at onde og slette tanker får offentlig uttrykk, slik at de skal kunne gjendrives. Dette gjelder mye av det mange av oss misliker. Unndras slike ytringer for offentlig kritikk, kan det føre til større utbredelse av de holdninger som ligger bak.

Gjems-Onstad fikk sine medaljer for sin innsats for Norge for snart 60 år siden. Han fortjente dem. Men han fortjener også forakt for sine holdninger når det angår innvandring. Den tidligere norgesmesteren på sykkel har kjørt omkull og havnet i reaksjonens og intoleransens skrapgrøft. La ham få være der - med sine utmerkelser.

Charles Hoff satte flere verdensrekorder i stavsprang på 1920-tallet,senere ble han leder av Nazi-idretten under krigen. Skulle navnet hans fjernes fra rekordlistene og medaljene fratas ham?
Knut Hamsun fikk nobelprisen i litteratur, skulle han strykes av listen fordi han hyllet nazi-Tyskland og Hitler? Ham hadde det ihvertfall vært umulig å frata Nobelmedaljen - fordi han sendte den til Goebbels som en personlig gave.

Ukultur, dårlig folkeskikk og forsøpling av det offentlige rom må bekjempes med ånd, ikke med trusler om dom og straff, eller som i dette tilfelle: med det som vi i guttedagene beskrev som «juksemaker pipelort, gir bort og tar igjen»,

fredag 30. januar 2009

Ja til Mette-Marit

Hurra for kronprinsesse Mette-Marit!
Og for Kirkens Bymisjon, som nå skal starte et eget helsesenter for illegale innvandrere. Et enstemmig styre har gått inn for dette. Kronprinsesse Mette-Marit sitter i styret.
Det har ikke gått upåaktet hen, og ikke uventet kan vi høre bekymrede røster i Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet - de partiene som spesielt har utmerket seg i restriktiv retning når det "verdens rikeste land" og innvandring.

"Kongehuset skal ha en samlende rolle i samfunnet, og da må man styre unna politiske stridssaker", brukes som argument i diskusjonen. Jo da, kongehuset kan ønske oss alle god jul og godt nyttår, og tale for oss alle når det ønskes fred og frihet i alle verdens land. Men stort lenger tror jeg ikke man kan komme i en "samlende rolle".
Kongens nyttårstaler blir omfavnet av det store flertall, men det har nok vært passasjer som ikke nødvendigvis ubetydelige grupper har mer enn rynket på nesen til. Mange mener at årets konge-tale var mer politisk enn statsministerens.
Og takk for det!

Kongehuset skal ta mange hensyn, men det er forfriskende når noen våger å bevege seg utenfor opptrukne besteborgerlige stier. Denne gang altså illegale innvandrere. Jeg synes det er flott at kronprinsessen er styremedlem i en organisasjon som markerer seg og vil hjelpe de vanskeligstilte for å gi svar på en ny humanitær utfordring i Norge.
Det er noe annen enn en prinsessegemal som eksponerer seg som en påfugl i ustoppelig selvopptatthet.

Vårt Land, som er prinsipielt skeptisk til kronprinsesse Mette-Marits styredeltakelse, delte like før jul ut Petter Dass-prisen nettopp til henne. Prisen er "en anerkjennelse til en person eller organisasjon som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd".
Akkurat.

Løs litt på sikkerhetsbeltet, alle dere bekymrede. Skulle Kirkens Bymisjons tiltak være et lovbrudd, er det i alle fall ikke alvorligere enn mange, mange norske politikeres, embetsmenns og andre offentlig ansatte gjentatte brudd på Offentlighetsloven.

Dagens lovverk gir helsevesenet plikt til å gi akutt livreddende hjelp til alle som henvender seg, men mange alvorlige og potensielt livstruende sykdommer kommer ikke innunder retten til akutt nødhjelp. Mange sliter med store helseplager, også smittsomme sykdommer som tuberkulose, aids og hepatitt.
Derfor er det en kristen plikt å hjelpe, og jeg støtter fullt ut gen.sekr. Sturla Stålsett når han sier: "Problemet i denne gruppen er at få tør å oppsøke lege, dermed risikerer vi at de blir veldig syke. Det viktigste er å hjelpe andre, uavhengig av om de har rett til å oppholde seg i landet. For oss er dette først og fremst medmennesker. Med eller uten papirer så er et sykt medmenneske et menneske som har krav og rett til hjelp og omsorg".


Som hivpositiv har du i Norge krav på behandling, dvs testing, medisinsk oppfølgning og gratis medisiner, selv om du er illegal innvandrer, ifølge HivNorge. Men mange av dem vil nok være skeptisk til å oppsøke lege, "Hva skjer da med meg?".

Jeg er glad for at Venstre for nesten et år siden gjorde et vedtak om at lovverket endres slik at papirløse innvandrere har rett på nødvendig helsehjelp, også når tilstanden ikke er akutt livstruende.
Frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Røde Kors må få tilskudd til drift av lavterskel helsetilbud for utsatte grupper i de store byene. Slike tilbud må sikres tilstrekkelige midler til at helsearbeidere som bidrar også kan få lønn for innsatsen.
Anonym helsehjelp må være en mulighet ved at bl.a. journalsystemer og trygderefusjoner sikres mot innsyn fra innvandringsmyndighetene, og det må være mulig å oppnå forsvarlig helsehjelp uten å ha et personnummer.
Helsepersonell må sikres rett til å kunne yte relevant helsehjelp til papirløse innvandrere uten å risikere rettslig etterspill.
Uavhengig av oppholdsstatus må alle har alle som lever med en allmennfarlig smittsom sykdom krav på testing, medisinsk oppfølgning og gratis medisiner.

I salmesamlingen "Sorgen og gleden" skriver kronprinsessen: «En salme som bringer fram noen av kristendommens mange paradokser. (...) Vi må kjempe alvorlig og trenge oss fram, men vi får alt av bare nåde. Det fine med denne sterke teksten er at den maner oss til å gi alt for å finne kjernen, det egentlige. (...) Salmen er et opprør mot den tiden vi lever i. Den uttrykker klart en pietisktisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir raskt pietismen ganske relevant.»
En kronprinsesse som sier dette, blir vi glade i.

Hun avslutter sin salmeplate med å resitere Alt har sin tid":
en tid til å plante, en til å rykke opp (...)
en tid til å rive, en til å bygge;(...)
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem;(...)
en tid til å tie, en til å tale;


Kirkens Bymisjon er en sosialpolitisk plogspiss.
Mette-Marit planter, bygger, samler steinene og taler humanisme med sine holdninger i denne saken.

Hjernetrim 30.januar

1. Sett inn konsonantene og få en ”eventyrby” i Afrika: – I – – U – – U

2. Reiserebus: Vet hvordan

3. Hvilken by passer ikke i denne serien: Farsund, Mandal, Flekkefjord,
Egersund, Bryne, Sandnes

4. Hvilket land er dette: TUALAMAGE

5. Hvis 246 (235) 716, hva er da 196 (…) 714

6. Berit liker tortillas, Marie er begeistret for eggerøre og Siri satser på iskrem. Hva foretrekker Inger: riskrem, fiskegrateng eller flyndre

7. Hva betyr forfordele: gi noen mindre enn de har krav på – gi noe mer enn de har krav på – jukse i kortspill

8. Fem aviser (en av dem er Vårt Land) offentliggjorde sist uke hvem som hadde vunnet (to premier var gullpenn og fenalår) forrige ukes kryssord (to fornavn er Bjørn og Sylvia, fire etternavn er Carstens, Skagemo, Granmo og Wesenvik). Hvem, hvor og hva?
Fru Melkeråen var i motsetning til Camilla en av to vinnere som kunne spise premien.
En med etternavn som alfabetisk kommer på plassen etter Kristians, vant i
Aftenposten.
Fornavnet til den som vant gullpennen kommer alfabetisk på plassen etter den som
vant i VG.
Både fornavn og etternavn til den som vant i Dagbladet har samme antall bokstaver
som den som vant i Dagsavisen. Den som vant konfekt har et lenger fornavn enn
Dagsavisen-vinneren.
Boken ble vunnet av en av mennene, men ikke han som vant i
Dagbladet.
Det var ikke Dagsavisen som ga en krystallbolle, og den var det ikke Astrid
som vant.

9. Hvilket ord kan gi to nye ord når det legges etter G og settes foran båt.

10. Hvor mange sukkerbiter er det i denne esken? spurte far. Per svarte 61, Pål sa 59, Espen gjettet på 60, Hans svarte 58 mens Grete satset på 62. En tippet rett, to var to unna og to var en unna. Hvor mange sukkerbiter?

11. Hvilket ord hører ikke hjemme i denne rekken: rast, deilig, råde, malm,kurs.

12. Hvis 21 (BADE) 45, hva er da 81 (….)75

Svar på Hjernetrim 30.januar

1. Timbuktu. 2. Jordan. 3. Farsund (kommer etter Mandal, ikke før, når man følger kysten vest- og nordover). 4. Guatemala. 5. 259 (halve differansen mellom de to tallene). 6. Riskrem (retten begynner på siste bokstav i jentenavnet). 7. Gi noen mindre enn de har krav på. 8. Dagbladet, Kristian Carstens, konfekt – Dagsavisen, Camilla Skagemo, gullpenn – Aftenposten, Sylvia Granmo, krystall – Vårt Land, Astrid Melkeråen, fenalår – VG, Bjørn Wesenvik, bok. 9. Ro. 10. 60. 11. Deilig (i de andre kommer de to siste bokstavene etter hverandre i alfabetet). 12. Hage (bokstavenes plass i alfabetet.

torsdag 29. januar 2009

Reaksjoner: Snåsa, Alta, elite, arroganse og tro

* Helbredelse pr. telefon
* Uansvarlig av helseministeren?
* "Hadde gjort det samme"
* "Mye er ren svindel"
* Stoppe blødninger
* Arrogante leger
* Helbredelse ved bønn
* Vurdere vitenskapelig


Ledende nordmenn tror på spåkoner, bønn mot blødninger og helbredelse av kolikk via telefon. Har det rablet for den norske eliten? Med sine personlige vitnesbyrd har helseministeren og hans kolleger nå åpnet for en hel industri av sjamaner, healere, håndspåleggere og andre helbredere som ikke lar seg kontrollere eller etterprøve vitenskapelig.
Gunnar Stavrum i Nettavisen

-Jeg la på røret, og ble faktisk litt bedre utover dagen, sier Aps stortingsrepresentant Torstein Rudihagen. Han ringte Snåsamannen før jul da ryggen var vond. I dag kunne han glede seg over en skitur i marka.
TV2

Lørdag skulle Northug ut på 20 kilometer klassisk fellesstart i Val di Fiemme, men på fredagen var han potte tett i bihulene og hadde hodepine. Dermed ble en telefon til Snåsamannen løsningen. - Jeg reagerte ikke noe mer på at han ringte enn jeg gjør når noen andre ringer. Men jeg så på TV at han ikke var helt i form. Det var stort, det, å få æren av å hjelpe
VG

- Jeg har lite tro på healing og andre alternative ting som spåaktiviteter. Men jeg synes heller ikke det er riktig å underslå mine egne opplevelse med Snåsakaillen. Jeg forteller bare det jeg opplevde.
- Har du fått sterkere gudstro?
- Jeg har min barnetro. Denne hendelsen gjør også at jeg har måttet revidere mitt syn og tror det er mer mellom himmel og jord enn det som lar seg forklare med ren vitenskap. Men jeg vil la det ligge, og la denne opplevelsen stå for seg selv uten å gå mer inn på slike spørsmål.
Bjarne-Håkon Hanssen, helseminister, til Dagbladet

Mange mennesker forsøker alternative behandlinger, og når det gjelder foreldres egne barn syntes jeg det er bra å prøve alt. Så lenge det ikke er til fare for barna og at folk betaler det selv. Det er forskjell på Snåsamannen og andre alternative behandlinger.
Harald T. Nesvik, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite, til NRK

Det er uansvarlig av en helseminister å stå frem med historien om at sønnen ble helbredet etter to telefonsamtaler med Snåsamannen.
Kristian Gundersen, biologiprofessor, til NRK

Jeg synes det er rart at en professor med så høy utdannelse ikke kan tenke seg at det finnes noe annet i mennesket enn det som kan læres på et universitet. Han må innse at man ikke kan gå på skole for å lære alt om naturen. Jeg blir irritert når så skolerte folk kun bruker det de har lært uten å tro at det kan finnes noe utenom lærdommen
Joralf Gjerstad til Trønder-Avisa

Jeg hadde ikke nølt med å gjøre det samme hvis jeg hadde vært i en lignende situasjon
Ansgar Gabrielsen, tidl. stortingsrepr.H, til Aftenposten

Også helseministere og toppolitikere har et privatliv, men det er en fordel for alle at de lar det forbli privat. Jeg mener absolutt at det hadde vært klokt å la dette forbli innenfor privatlivets sfære.
Inge Lønning, stortingsrepr. H, til Aftenposten

Mye av denne behandlingen er ren svindel. Det dreier seg om folk som utnytter dødssyke mennesker, som er i en veldig sårbar situasjon. Dermed bidrar helseministeren til å legitimere ren svindel. Fjernhealere ringte og sa det skulle tenke på meg hvis jeg satte 3000-4000 kroner på konto.
Bengt Eidem, eks-kreftsyk, til VG

Selv har jeg opplevd atskillig mer enn Bjarne Håkon Hanssen, både når det gjelder helbredelse på uforklarlig vis, folk som vet ting de umulig kunne vite og lignende fenomener. Men det er ikke derfor jeg tror at det finnes en åndelig virkelighet. Om disse fenomenene kan jeg i høyden si at de synes uforklarlige, men jeg kan ikke utelukke at det finnes en rasjonell forklaring. Og de beviser slett ikke at det er Gud som helbreder eller åpenbarer ting for sine profeter. Men hvis du først tror på Gud, hører slikt med til den virkelighet man må regne med.
Erling Rimehaug, redaktør, i Vårt Land

Jeg ser ikke bort fra at Snåsamannens behandling virker. Så vidt jeg har sett har heller ingen påstått at den ikke gjør det. Spørsmålet er jo hvorfor den virker,Enten er det en placeboeffekt eller så er det noe vi ikke kan forklare, da snakker noen om en guddommelig kraft. Jeg har ingen tro på den siste forklaringen, sier han- Jo mer du tror på at behandlingen virker, jo bedre virker placeboeffekten. Smerteimpulsene til hjernen dempes om du har en sterk tro på behandlingen.
Magne Arve Flaten, professor i psykologi, til Dagbladet

Dette er bløffmakeri. Det handler om tilfeldigheter og placebo. Hanssens uttalelser kan føre til aty alvorlig syke går til healer, i det ligger en fare for at de lider overlast. Jeg har fått svekket tillit til ham.
Tor Ketil Larsen, psykiater, Stavanger Universitetssykehus, til Dagbladet

Fagpersoners manglende evne til å se at det kan være andre former for behandling som gir resultater, sier i grunnen mer om fagpersonene enn både Hanssen og Snåsamannen.
Namdalsavisa

De som ikke har troen på dette bruker ikke oss uansett hvor mye som blir skrevet om det.
Christel Gunderbach i Det norske healerforbundet, til Dagbladet

Jeg hadde en pasient som forklarte meg hvordan man kan stanse blødninger. Han kunne det selv, og fortalte meg at det skjer ved å fremsi en helt bestemt religiøs tekst. Du vil ikke finne den i Bibelen, men det var omtrent som en bønn. Jeg fikk ordlyden skriftlig av ham. Han sa at mye av nøkkelen er å ikke fortelle verset til andre, så han ba meg om å lære det utenat og kaste lappen. Det har jeg gjort. Han hadde åpenbart tillit til meg.
Ja, vi lever i et samfunn der mange har en religiøs tro. Hvis man avviste alle religiøse mekanismer fullstendig, som bare humbug, måtte man nesten også stilt spørsmål om Jesus hadde rent mel i posen.
- Har du noen gang forsøkt å stanse blødninger ved hjelp av verset?
- Nei, jeg ville aldri blandet legerollen med noe sånt. Jeg tror det er riktig at det er andre personer enn leger som gjør slike ting, og jeg opplever heller ikke at jeg selv har de spesielle evnene som skal til, sier Ballo.
Olav Gunnar Ballo, stortingsrepr. SV, til VG

Jeg vil ikke ta fra noen troen, men jeg synes at det er galt at en person i sin offisielle stilling fremmer slike synspunkter og blander inn sin private tro.
Per Brandtzæg, professor i medisin, til VG

Hvis man representerer Helse-Norge, synes jeg det er viktig å ha faglig ryddighet i forhold til hvilken behandling man støtter.
Torunn Janbu, president i Den norske legeforening, til VG

For meg er det verdens naturligste ting at det kan skje en helbredelse ved bønn, en helbredelse som ikke kan forklares ut fra biomedisin. Torunn Janbu var uhørt arrogant på legers vegne da hun kritiserte Hanssen offentlig.
I min oppvekst i Kautokeino var det folk som ba for syke log helbredet dem. De hadde spesielle evner og hjalp folk, men de tok ikke betaling annet enn at de kunne få noe praktisk hjelp (....)Mange av dagens tilkbud er jeg grunnleggende skeptisk, fordi det har blitt så kommersialisert.
Ole Mathis Hetta, eks-fylkeslege i Rogaland, til Stavanger Aftenblad

-Jeg trenger bare å vite vedkommendes dåpsnavn, fødselsdato og fødselsår. Bønneversene viker på alt fra blodstopping til betennelser, smerter, vorter og utslett. Hver lidelse har sitt vers, og det må leses på finsk som er originalspråket (....)Leger kan mye, men det er ikke alltid de kan stanse blødninger.Vi i slekta som har fått bønneversene, er kanskje mest kjent for tilfeller der vi har stanset blødninger
"Altamannen" Ragnvald Hammari til Dagbladet

Kritikken mot helseministeren er tatt ut av proporsjon. Kritikerne fremstårsom intolerante, og mediene overdramatiserer hendelsen.
Torbjørn Folstad, nestleder i Norges kristelige legeforening, til Vårt Land

– En stor andel kristne leger tror på at det kan skje en helbredelse ved bønn, – Hvordan skal sykehus stille seg til at pasienter spør om en prest eller andre kristne kan komme på sykehuset, salve pasienten og be for ham?
- Bedt for og salvet?
– Norges Kristelige Legeforening mener at en pasient som ønsker det, skal kunne bli bedt for på dette viset. Sykehuset må ikke motsette seg en slik handling. Men det må ikke skje på bekostning av den legevitenskapelige behandlingen.
Som lege på et sykehus synes jeg det er uproblematisk å be sammen med den syke om at han skal bli frisk. Å be om helbredelse er en naturlig del av den kristne bønnen.
– Bør en healer av typen Snåsamannen få innpass på et sykehus?
– Nei. Når folk kommer på sykehus, er det for å få legevitenskapelig basert behandling. Jeg er skeptisk til å blande rollene. Jeg henviser heller ikke folk til alternativ behandling hvis jeg ser at legevitenskapen ikke har noe å tilby. Den beslutningen må folk ta selv. Men jeg fraråder dem ikke.
Torbjørn Folstad til Stavanger Aftenblad

Skolemedisinen er arrogant. Det vi leger kan gjøre for et barn med kolikk er ikke mye.
Per Wik, allmennlege, til Vårt Land

Mennesket er en helhet - ånd, sjel og legeme. Leger har en ekstra sjanse til å be for syke, siden de møter mange av dem på jobb.
Eydna Eysturskard, lege, til Vårt Land

Synet på alternativ behandling har endret seg mye de siste årene. Nå er det sjelden man møter en arrogant bholdning fra leger. leger er mer opptatt av å respektere pasientens valg (....)Diskusjonen man nå har, betyr mye for åpenheten om bruk av alternatiuv behandling.
Vinjar Fønnebo, leder Norsk forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Universitetet i Tromsø, til Stavanger Aftenblad

På en måte er det et godt tegn at vi også i vår kultur kan åpne opp for det åndelige perspektivet. Men til de av dere som føler et behov for en ekstra dimensjon, har jeg ett forslag før dere søker om innpass på «Astarte Education»: Ta en tur i kjerka. Gratis er det også.
Sarah Sørheim, kulturredaktør i Klassekampen

Det er viktig å vurdere teorier på vitenskapelig vis. Det er på den måten vi får nye medisiner, bedre solcellepaneler og bedre historisk innsikt. Ikke fordi vitenskapen alltid har rett. Vitenskapelig metode er ikke ufeilbarlig. Det er derfor den er vitenskapelig. Og derfor blir det store og alvorlige saker når forskningsjuks avsløres. Samfunnet trenger en vitenskapelig metode i bunnen når beslutninger skal tas. Det gjelder vaksiner, for eksempel, som også har vært en stor sak i USA. Noen foreldre synes det er skummelt og naturvitenskapelig å vaksinere barna sine. Når det blir en trend, blir det et samfunnsproblem. Derfor er det ikke så bra hvis Alternativmessa blir de nye Forskningsdagene.
Simen Ekern i Dagbladet

Det er riktig at naturen oppviser såpass mange mysterier at mye fortsatt unndrar seg forklaring. Men det får være grenser: Så lenge snåsamanien gjelder den fysiske virkeligheten, må den kunne underlegges naturvitenskapelig forskning. Om fjernhealing finnes, må den kunne måles. Og i så fall kullkastes mye av det vi faktisk vet om naturen. Tilsvarende: Skal det være mulig å se inn i framtida, berører det vårt begrep om fri vilje. Omkostningene er så store at de må underbygges med mer enn en samling indisier.
Det naturvitenskapelige verdensbildet er kjølig, materialistisk og følelsesløst. Den nye åndeligheten tar hele mennesket i betraktning, løfter fram de gode kreftene i kosmos og gir trøst når verden blir vanskelig. Det er klart mange holder med sistnevnte. Ikke minst når hovedpersonen er en rotnorsk og redelig bestefar.
Halvor Finess Tretvoll i Dagsavisen

Det sies at historikeren Edvard Bull d.e. mente det største religionsskiftet i Norge kom da man i stedet for å feste sin lit til magi for å øke fruktbarheten i jordbruket, begynte å tro på statskonsulentene som redningsmenn. Og den kanskje største overtroen i våre samfunn har vært troen på markedsliberalismens grådighets- og profittkultur som en velsignelse for menneskeheten. I det perspektivet må troen på Snåsamannens varme hender sies å være et mindre problem.
Klassekampen

Noen leger adfvarer mot Snåsamannen, men Snåsamannen advarer ikke mot leger og legevitenskapen. Enda det kunne det være all grunn til, tatt i betraktning alle de legetabbene vi hører om.
Siri Horn i VG

Ballo og Hanssen mellom himmel og jord

Kan bønn helbrede?
Finnes det mer mellom himmel og jord enn Human-Etisk Forbund?
Kan man få hjelp mot lidelser på uforklarlig ellere overnaturlig vis?

En problematikk som har vært gjenstand for mye diskusjon gjennom tidene, får ny stimulans når politikere, Snåsamann og tabloidpressen ghår opp i en høyere enhet.
"Blødninger kan stanses med religiøse vers" forkynner VG i dag over 2 sider samt størestedelen av 1.siden. Dagbladet.no nøyer seg med å bygge på VG, mens papiravisen Dagbladet kan oppvise en annen politiker som ikke trenger vitenskapelige beviser for alt. "Jeg blir provosert av forskere som avviser Snåsamannens evner", sier Ap-nestleder Helga Pedersen. Hun går gjerne til healer.

Helseminister Bjarne-Håkon Hanssen har i VG fortalt om sønnen som ble helbredte pr.telefon av Snåsamannen. "Helseministeren går her god for et syn på sykdom og helse som får hans egne fagfolk til å rive seg i håret", mener Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv, og anbefaler Stoltenberg å flytte Hanssen til net annet departement.

"Er vi nødt til å presse alt inn i trange naturvitenskapelige rammer? Hvorfor er det så viktig å skulle kunne bevise alt?" spør Simen Ekern i en kritisk artikkel i Dagbladet.Professor Jan Mæhlen sier til VG at "uvitenskapelige utsagn, enten det kommer fra prester, sjuamaner eller Snåsamannen, bør ikke være ebn legitim del av helsevesenet".

Oppfatter vi Gud som en automat man kan putte penger på for å få et ønsket produkt? Jeg stilte det spørsmålet i forbindelses med at helbredelsespredikant Svein-Magne Pedersen like før jul kunne fortelle at han skal ”gjøre folk friske i nytt hus til 25 millioner” Fædrelandsvennen. "Jesus Heals Ministries International healing centre", intet mindre.

Beretningene om Snåsamannen Joralf Gjerstad (82) er blitt høstens boksuksess, men han taler ydmykt med små bokstaver der Pedersen ytrer seg i 96 pkt. fet Times. Jeg siterer fra et intervju med Gjerstad i Nationen:
– Du brukar aldri ordet Gud når du behandlar folk?
– Nei. Folk får tenkje det dei vil, seier Gjerstad.
– Stillhetens tanke, legg han til.
– Men ein stad må jo krafta kome frå.

Omreisende helbredelsesforkynnere stiller stadig Den norske kirke overfor dette dilemmaet: Hvordan kan vi ta alvorlig erfaringen både til hun som mener hun har opplevd at Gud har grepet inn i hennes sykdom på overnaturlig vis, og til han som strir med plager han ikke blir kvitt, til tross for at han har bedt Gud om helbredelse. Kirkens tale må være troverdig for begge.

Kirken tror på helbredelse ved bønn. Vi tror at Gud kan forandre menneskers liv. Kirken har alltid bedt for syke og vil fortsette å gjøre det. Bibelen er full av fortellinger om syke mennesker som kom til Jesus og slik fikk et nytt liv, og den forteller om hvordan disiplene i den første kristne tid la hendene på dem som var syke og ba for dem.

Noen peker at når Den norske kirke tror at Gud kan helbrede, er det ingen vesentlig forskjell mellom Kirkens praksis og omreisende mirakelshow, det er kun en forskjell i form. Men når ble form uvesentlig? Det er et hav av forskjell på en predikant som er reisende i mirakler og underholdning på den ene siden, og på den andre siden en prest som etter grundig samtale legger hånden på et menneske og ber Gud gripe inn i dette menneskets liv. Når Kirken ber Gud om helbredelse må det skje innenfor rammer som gjør situasjonen trygg for den det gjelder, og som ikke lar et øyeblikks lunefulle stemningsbølge overta ansvarlighetens plass.

Derfor er det også at Den norske kirke gjerne tar et oppgjør med dem som gjør helbredelse til show og setter seg selv i sentrum som omreisende helbredere. Den som gir mennesker løfter og falske forhåpninger om mirakler, misbruker Guds navn.
Samtidig vedkjenner vi oss troen på helbredelse.

Da jeg var leder i Kirkerådet for noen år siden (2002-2006) var jeg med på to store internasjonale kirkemøter: Konferansen av Europeiske Kirkers generalforsamling i Trondheim og Det lutherske verdensforbunds i Canada. Begge steder var helbredelse et av nøkkelordene i samtalene. Gjennom å dele innsikter fra forskjellige steder og tradisjoner hjalp kirkene hverandre til en dypere forståelse av hva helbredelse er. Når vi snakker om helbredelse i disse internasjonale kirkefellesskapene er hovedfokuset helhet på mange nivåer: I den enkeltes liv, i nære relasjoner, i samfunnet og i skaperverket som vi er en del av. Alle har erfaringer av at den helheten vi lengter etter, er ødelagt. Når vi opplever at helheten blir gjenopprettet på et område i livet, opplever vi helbredelse.

Når vi forstår helbredelse på denne måten, tar vi den enkeltes lengting etter helhet og sammenheng i livet og i tilværelsen alvorlig. For mange er frihet fra fysiske plager ett element i denne helheten, men nesten aldri det eneste.

Sunn forkynnelse sier at Gud kan gripe inn i menneskers liv og gjenopprette helheten, men at vi må være åpne for at det ikke alltid skjer slik vi hadde tenkt. Oppfatter vi Gud som en automat man kan putte penger på for å få et ønsket produkt, har vi laget oss en gud for bortskjemte unger. Bønn er ikke et språk vi bruker for å kommandere Gud til å forandre tilværelsen, men et språk som også forandrer den som ber.

Kirken skal bidra til både omsorg og helbredelse. Det er ikke nødvendig å velge mellom Gud eller sunn fornuft. Kirkens tro er ikke uvitenskapelig, men den kan heller ikke bevises med vitenskapelige metoder.

onsdag 28. januar 2009

Privat og statlig skatteflukt

Bør staten være skatteflyktning?
Jeg spør fordi Dagens Næringsliv i dag kan berette at statens heleide energiselskap, Statkraft, har flyttet sin internbank til Brussel. Gunstige belgiske skatteregler gjør at selskapet betaler store beløp i skatt.
Nærings- og handelsdepartementet synes etableringen er OK. ”Når vi skaper merverdier, øker det verdiskapningen for eieren”, sier en representant for Statkraft.

Mer generelt: Dagbladet viser i en serie artikler, den siste i dag, hvordan folk utnytter skatteparadiser for å slippe å bidrag til fellesskapet. Og Dagbladet forteller i en annen artikkel at skatteetaten gransker 50 nordmenn med hemmelige konti i Lichtenstein.
Noen nordmenn med finansielle muskler i milliardklassen har fått adresser i London, Kypros og mer eksotiske steder. Rallystjerner, alpiness og fotballspillere med norsk flagg på landslagsdrakten søker skattemessig ly i Monaco.
Skattemessige bevegelser har bare tiltatt siden salig statsminister Christian Michelsen i sin tid flyttet fra Bergen til Fana for å få mindre skatt.

Belgia er ikke det store skatteparadiset, sammenlignet med Bahamas, Caymanøyene, Jomfruøyene, Kanaløyene, Monaco osv. Men husker jeg rett er det ikke lenge siden statsrådene Kristin Halvorsen og Erik Solheim meget betimelig gikk til krig mot skatteparadiser. Hvor vil de trekke paradisgrensen?

Er det forskjell mellom liv og lære når politikere med den ene munnviken snakker varmt om at alle må yte og bidra til fellesskapet, samtidig som de med den andre sier ja og amen til skattemotiverte flyttinger? Når de bruker harde ord om lederes gyldne fallskjermer, urimelige opsjoner og altfor høyt lønnsnivå, samtidig som deres styrerepresentanter ikke gjør anskrik når dette vedtas i statskontrollerte/-eide selskaper?

Har Norge et troverdighetsproblem når vi har en klar policy om at vi ikke skal investere i selskaper som lager visse typer våpen, mens vi kan handle med de samme selskapene? Forsvaret kjøper materiell fra Lockheed Martin, for eksempel noen jagerfly en gros Men Lockheed Martin produserer også klasebomber. 3.desember i fjor ble Klasebombekonvensjonen undertegnes av 107 land i Oslo Rådhus.

Mange kritiserer Israel for å bryte menneskerettigheter og oppfordrer til boikoitt av produkter derfra. Men gjennom våre statsobligasjoner investerer vi i staten Israel.
Vi ser, leser og hører mange som i dag kritiserer Israel nettopp for brudd på menneskerettigheter i Gaza. Hørte vi like sterke røster mot USAs behandling av fanger på Guantenamo?

Er det konsekvent at politikere insisterer på kjønnskvotering i politikk, bedriftsstyrer og i mange andre sammenhenger, men ikke i ekteskap?

Er det sammenheng mellom en regjerings som ser ytringsfrihet som en viktig verdi men samtidig er ivrige med å streke opp rammer som begrenser den samme ytringsfriheten?

Fremskrittspartiet vil ha et sterkt og sentralt sykehusdirektorat. Hvordan rimer det med partiets grunnholdning om et samfunn med avgrenset makt?

Er det greit med sterk lovprisning av offentlig skoler og sterk skepsis til private, hvis man selv sender barna til privatskoler? Og når vi er inne på skoler: Er det for stor avstand mellom den virkelighet elever og lærere møter i skolens hverdag på den ene siden og skolens intensjoner, og ikke minst de ressurser den tilføres, på den andre?

Jeg trenger ikke å gå lengere enn til mitt eget liv for å se det daglige sprik mellom idealer og praksis, mellom liv og lære. Hver søndag vedgår jeg i kirken at "jeg har krenket Deg i tanker, ord og gjerninger".
Poenget med denne bloggen er da heller ikke triumferende å henge ut noen, skjønt politikere som skaper for store sprik mellom valgkamp- og annen retorikk må finne seg i å bli vurdert etter sine gjerninger. Vi må holde fast på idealer, og vi må fastholde at alt ikke er relativt, ikke like godt, ikke like viktig. Likevel kan det være nyttig å rasjonere litt på våre sterke ord, vår adjektivbruk og løfter som vi vet ikke kan oppfylles. Det holder med gode intensjoner.

Kampen mellom det gode som jeg vil og det onde som jeg ikke vil, er gammel. Vi kan gå til Bibelen, og vi kan med fordel lese både den og Platons "Staten", der Kleitofon i en dialog kritiserer Sokrates for mangel på konsekvens og klarhet.
Med et sosialiberalt utgangspunkt har jeg i mange sammenhenger stor sans for den israelske forfatteren Amos Oz, når han sier: "I min verden er ordet kompromiss ensbetydende med ordet liv. Og der det er liv, er det kompromisser. Det motsatte av kompromiss er ikke integritet, det motsatte av kompromiss er ikke idealisme og det motsatte av kompromiss er ikke besluttsomhet eller fromhet. Det motsatte av kompromiss er fanatisme og død".

Når jeg leser 60- og 70-årenes debattinnlegg om kvinnelige prester, tenker på sin tids forsvar for slaveri og apartheid, husker at straffelovens forbud mot ugift samliv ble avskaffet først i 1972,osv. osv., må jeg bare erkjenne at i enkelte sammenhenger vil sannhet i en generasjon endres i den neste eller den deretter.

Så kan vi jo bare spørre: Hvilke absolutter, hvilke politiske og andre sannheter anno 2009 både i kirke og samfunn generelt, er det våre barnebarn vil sukke over og si: Ja, ja, de visste vel ikke bedre.
Sa noen miljøspørsmålet?
(Oppdatert kl.14.20)

tirsdag 27. januar 2009

70 krisereaksjoner

SHAMANAMADONG
Vi legger fram en kraftfull pakke.
Kristin Halvorsen, finansminister

Hun hørtes ut som hun var med på lanseringen av den nye Grandiosa-pizzaen for et par år siden: "Full pakke! Shamanamadong!"
Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv

Grønn paracet.
Erling Rimehaug i Vårt Land

EKSPERTENE
Regjeringen har ikke forstått alvoret, den er altfor opptattav å detaljstyre pengene framfor å gripe fatt i de virkelig store utfordringene i eksportindustrien.Det som ikke er knyttet opp til offentlige tjenester blir ikke prioritert.
Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole

Hovedvekt på offentlige utgifter er helt etter læreboken. De virker raskere.
Rolf Jens Brunstad, professor, Norges Handelshøyskole

Regjeringen burde brukt anledningen til å tenke større, satt i gang tiltaak som en borgerlig regjering ikke kan gjøre om, eksempelvis høyhastighetstog og kraftig økning av sysselsettingen i offentlig sektor.
Rune Skarstein, samfunnsøkonom

Skattetiltakene i pakken kan sammenlignes med subsidier til parafinlampeproduksjon, som er på vei ut, mens man beskatter lyspærefabrikantene idet disse begynner å tjene penger.
Erik Reinert, økonom

Pakken er i en størrelsesorden som ikke vil bety noen endringer i rentenivået.
Hilde Bjørnland, professor, BI

Dette virker som en puslete pakke.
Carsten O. Five, økonomisk rådgiver

INDUSTRIEN
Det er ikke en krise i offentlig sektor, det er en krise i næringslivet.
Finn Bergesen, direktør i NHO

Vi og andre bedrifter må på grunn av krisen strupe ned investeringer som vi kunne gjennomført med økte avskrivningssatser.
Eivind Reiten, Hydro-sjef

Dette betyr lite for oss. Det er lite politikerne kan ngjøre for en bedrift hvor 80 prosent av omsetningen kommer fra eksport.
Nils-Fredrik Drabløs, Ekornes

Planlagte investeringer for 30 milliarder kroner kunne igangsettes raskt hvis avskreivningssatsene ble bedre.
Stein Lier-Hansen, leder av Norsk Industri

Små prosjekter treffer godt også for lokale og mindre entreprenører, og det er veldig bra.
Ketil Lyng, Byggenæringens Landsforening

Dette ser bra ut.
Jan Hestås, adm.dir. Kruse Smith

Ti milliarder til vedlikehold og rehabilitering av offentlige bygninger vil være godt for samfunnet og bety oppdrag for oss.
Lars Næss, konserndirektør Icopal

Det er vanskelig å se at regjeringen kunne komme med noe mer.
Audun Blegen, Veidekke

MILJØET
Det er ingneting i denne pakken vi har blitt direkte sine for.
Rasmus Hansson, generalsekr. WWF

Pakken bidrar til å ngjøre hv erdagen bedre for dem som bruker tog i dag.
Kjell Werner Johansen, avd.leder Transportøkonomisk Institutt

Dette er gryteklare prosjekter.
Marius Holm, Bellona


Kjærkommen grønn profil.
Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet


Skal målsettingene om store kutt i de innelandske utsleippene nås innen 2020, må det mye sterkere lut til enn dette.
Pål Prestrud, Cicero

LEDIGHETEN
Regjeringen har et vel optimistisk syn på arbeidsledighetsutviklingen.
Knut A.Magnussen, DnB Nor Markets

Jeg er slett ikke sikker på at arbeidsinnvandringen vil reduseres kraftig.Norge er ikke noe dårligere land å lete etter jobb enn landet innvandrerne kom fra.
Torbjørn Eika, forsker, Statistisk Sentralbyrå

Tiltakene treffer bra og vil ha en positiv virkning på arbeidsmarkedssituasjonen nå.
Tor Saglie, Nav

Selger man mindre felger, blir det nedbemanning.
Jens Stoltenberg, statsminister

POLITIKERNE
Jeg inviterer til samarbeid og pragmatisme – ikke spilj og dogmatisme. Savner tiltak som kan dempe fallet i etterspørsel hos husholdningene.
Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre

Pakken er særdeles skuffende.
Siv Jensen, Frp-leder

Virkemiddelet er bra for dem som treffes av det, men de som har høyest feber har ikke fått febernedsettende midler av regjeringen - og det blir feil. Tiltakene vil iokke hjelpe en kriseutsatt eksportindustri.
Lars Sponheim, Venstres leder

KrF støtter mye av det som nå kommer frå regjeringen, men skulle likevel sett noke mer satsing på miljørettete tiltak.
Hans Olav Syversen, finanspolitisk talsmann, KrF

Full krise, men bare halv pakke. Det mangler tiltak for privat sektor.
Erna Solberg, Høyres leder

For lite og for seint.
Thorstein Dahle,leder i Rødt

Vi må ha en større internasjonal høyde over debatten. Det er tid for forandring, det har vært liten interesse fra politikere og ølkonomer for å lytte til laternative økonomiske miljøer.
Per Olaf Lundteigen, stortingsrepr. Sp

Den halvannan time stortingsdebatten om krisepakka arta seg som eit meisterskap i å vere mest mogeleg konstruktiv. Kjepphestane var stort sett parkert på båsen. Ikkje eingong Frp sin finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, fann grunn til å kritisere tiltaka.
Bergens Tidende

BANKENE
Spesifikke krav til bankene, som restriksjoner på lederlønningene, tilsier at dette kravet også videreføres til mjåntagerne. Dette er en samfunnsdugnad, det går ikke an å stigmatisere en enkeltnæring slik.
Terje Vareberg, styreleder i Sparebankforeningen ¨

Alle næringer bør vise moderasjon, og det bør skje uavhengig av tiltakspakke.
Trond Bentestuen, konserndirektør DnB Nor

For regjeringen er det nærmest et problem at norske banker er for friske.
Terje Erikstad i Dagens Næringsliv

AKADEMIA
Jeg er kjempeglad og himmelfallen over at vi får 9 av 57 nye doktorgradsstillinger.
Aslaug Mikkelsen, rektor, Universitetet i Stavanger

Kortsiktige krisepakker redder ikke landet når oljen tra slutt.
Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

KOMMUNENE
Dersom man skulle ha rehabilitert bygningene slik at de var i tipp-topp stand ville dette kostet 140 milliarder kroner.
Per Richard Johansen, sjeføkonom Kommunenes Sentralforbund


Nå frykter Terra-kommuner at de kan bli tvunget til å bruke de frie inntektene de fikk til å betale ned sin enorme gjeld.
Nationen

Det er veldig positivt at mye av regjeringens tiltakspakke kommer i form av frie midler, slik at det er lokale prioriteringer som avgjør bruken.
Sidsel Haugen,seniorrådgiver i Sandnes kommune

En rundkjøring på Dombås stikker av med en større del av pakken enn det Oslos 560.000innbyggere gjør til sammen.
Erling Lae, H, byrådsleder

Nesten samtlige bygg i kommunen lekker, så det blir en knallhard prioritering mellom hva vi skal ta først og sist.
Kåre Olav Svarstad, ordfører i Bremanger

FAGBEVEGELSEN
I stor grad riktige tiltak. Vi er ikke sikre på at det er nok, men det finnes ingen fasitsvar.
Roar Flåten, LO-leder

God førstehjelp, men de kunne tatt myee tyngre i med midler til å få flere i arbeid i offentlig sektor.
Anders Folkestad, leder i Unio

Jeg er veldig godt fornøyd.
Arve Bakke, leder i Fellesforbundet

Regjeringen går i riktig retning, men tar ikke tak i årsakene.
Roy Pedersen, Oslo Bygningsarbeiderforening

Folk i nye sivile stillinger skal kunne gjøre alle de oppgavene hvor det nødvendigvis ikke trengs politiutdannet personale. Dermed frigjøres polititjenestemenn til operativt arbeid.
Gunnar A. Johansen, komunikasjonssjef i Justis- og politidepartementet

AVISENE
Enda flere bedrifter vil være avhengkig av kontrakter og velvilje fra stat og kommune - og deres politikere.
Dagens Næringsliv

Ekspansiv finanspolitikk er ingen tryllestav som vil få oss ut av dyp økonomisk krise.
Vårt Land

Blant de mest forventningsfulle før gårsdagens krisefest, var landets ordførere. I går var det ekstratrekning i Joker Nord, for alle sammen.
Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens Tidende

Regjeringen har mer pålager.og det virker fornuftig å ta dette trinnvis.
Stavanger Aftenblad

Hovedproblemet er at de rødgrønne, i motsetning til det vi har sett borgerlige regjeringer har gjort tidligere, ikkke har brukt anledningentil å sette i ¨gang store og langgtrekkende reformer og prosjekter.
Klassekampen

Sett med reine nordnorske øyne kunne vi selvsagt ønsket mer
Nordlys

Totalt har Møre og Romsdal over fem prosent av innbyggerne i Norge, men får bare i overkant av tre prosent av den kommunale krisepakken. Sogn og Fjordane har 2,3 prosent av folketallet, men får bare 1,5 prosent. Det lønner seg ikke å være liten og grisgrendt.
Sunnmørsposten

Hadde gårsdagens tiltak vært på plass i høst, hadde mange beslutninger vært tatt og satt ut i livet nå.
Haugesunds Avis

I de gode årene vi har bak oss ble det reist stillaser og kjørt fram heisekraner for å bygge praktbygg. Nå reises stillasene for at folk skal ha arbeid
Arne Strand i Dagsavisen

Pakken er omtrent som julegaven fra en fjern tante på vestlandet. Fornuftig, men kjedelig.
Frithjof Jacobsen i VG

Krisehåndteringen blir temmelig stykkevis og delt(....)Vi er redd det kan bli tøft for den regjeringen som skal kutte bevilgningene når tidene bedrer seg.
Adresseavisen

Vi tror også velgerne vil belønne de politikerne som opptrer med den ansvarlighet som den økonomiske krisen krever.
Fædrelandsvennen

I går var det vanskelig å se virkelig sure miner i Stortingeets vandrehalln.
Stein Aabø i Dagbladet

En litt slem måte å lese finansministeren på, som i ettertid kan vise seg riktig, er at Regjeringen har ganske god oversikt over hvordan norsk økonomi vil utvikle seg frem til stortingsvalget til høsten. Men deretter blir alt veldig usikkert
Ola Storeng, økonomiredaktør, Aftenposten

YMSE
40 km-skiltet ved jernbanebrua på Helleland blir altså ikke fjernet med det første. Men regjeringen vil likevel anlegge et 2,3 km langt krabbefelt videre opp Skjebadalen
Stavanger Aftenblad

Familien Herteig i Sandviken får tett tak over hodet - takket være krisepakken.
Bergens Tidende

Kronprinsparet er blant dem som får glede av krisepakken, Skaugum skal rehabiliteres utvendig.
Dagbladet

En grindløe på Almklov i Vanylven kommune skal repareres.
Regjeringen

Det er satt av to millioner krone til toalett ved Linge fargekai.
Regjeringen

ENDRING
En krise er det som skal til for å få oss til å endre tankegang. Så langt har vi sett lite til en slik krise.
Erling Rimehaug, samfunnsredasktør, Vårt Land

TIL SNÅSA
Skulle det gå helt over styr, og alle virkemidlene brukes opp til ingen nytte, kan finansministerens følge i helseministerens spor. Han ber som kjent Snåsamannen om hjelp når det er noe.
Trine Eilertsen i Bergens Tidende

mandag 26. januar 2009

"Takker dere mye?"

Det er vondt å miste jobben. Vondt å være 57 år og få høre at du må omskolere deg, det du har gjort i mange år er det ikke behov for lenger.

Det er vondt ikke å få lån til bedriften du leder. Vondt fordi du ikke kan ekspandere, sikre arbeidsplasser eller endog skape nye.

Det er vondt å være 98 år og bli sendt hjem fra sykehjemmet fordi du ikke er syk nok til å være der og fordi vi ikke har nok sykehjemsplasser, nok helsearbeidere.

Alenemødre, rusavhengige, arbeidsledige, sprik mellom visjon og virkelighet. Listen over de som har det vondt og det som oppleves vondt, er langt. Og så er det lett for en som sitter med en pensjon større enn svært manges arbeidsinntekt, å si at det er milliarder rundt om i verden som har det mye, mye verre enn de som har det vondt i Norge. Men fattigdom er et relativt begrep, vi måler oss alltid i forhold til andre. Hvis alle rundt oss har det like karrig, like vanskelig som oss, er det lettere å bære enn om vi kan se på nært hold alle som har det bedre, tildels mye bedre.

La meg likevel ta med et bilde, som en påminnelse i disse dager da global krise nok også har nådd norske lengde- og breddegrader, men der ikke minst ufattelig oljeflaks gjør at vi har kunnet spinne et solid sikkerhetsnett, tett, med små hull slik at ikke så mange faller helt utenfor. "Det er klart bedre å være arbeidsledig i Norge enn i jobb i Polen", sier en som har vært her mer enn et år og derfor fortjent nyter godt av gode ordninger. Vi trengte polakkene i mange år for å øke vår egen rikdom, det skulle bare mangle at de ikke fikk de samme gode ordninger når behovet for dem (midlertidig) går ned.

En påminnelse det kan være sunt å ha i bakhodet når statsbudsjettet kommer og indignerte røster samles i et mangestemt, delvis rustent kor preget av årvisse repetisjoner om velferdssamfunnets skavanker, om manglende eller feilaktige prioriteringer, "i verdens rikeste land må vi ha råd til dette".

Jeg var i Sør-Afrika. I en av de mange landsbyene som er bygget i utkanten av Cape Town av tilfeldige materialer, bølgeblikk, plankerester og steiner. Millioner som er kommet til byen fra landsbygda for å finne lykken, men så er den ikke der heller.
Jeg møtte en mann som lurte på hvordan vi hadde det i Norge. Jeg prøvde å fortelle om norsk hverdag, om våre hjem, om bokhyllene, stereoanlegget, farge-tv, hytte, sydenturer, at svært mange har egen bil, at omtrent alle voksne kan lese, om syketrygd og arbeidsledighet, osv osv.
Kontrasten til de omgivelsene vi befant oss i var naturligvis skrikende, og jeg skjønte at han ikke trodde på meg. ”Snakker du virkelig om vanlige mennesker?” spurte han med skepsisen dryppende.
Og da han var blitt overbevist, bare så han på meg, sukket og sa: ”Dere må være verdens lykkeligste folk. Dere takker vel mye for det?”
Jeg turde ikke svare ham.

Vet vi, vil vi egentlig vite, hvor heldige vi er?
Og stadig sliter vi med å få utviklingshjelpen vår opp i 1 prosent av BNP.
"Hva skulle du ønske at Gud ville si hvis du kom til himmelen?" spør Dagbladet i en liten serie.
Ja, hva vil hun si?

Ny biskop i Stavanger

120 navn er foreslått som ny biskop i Stavanger. I tillegg kan bispedømmerådet foreslå ytterligere navn før det ender opp med fem kandidater. Av de mer kjendispregede innslag vil neppe Bjørn Eidsvåg (kjendis-oppslag både i Dagbladet.no og Stavanger Aftenblad i dag), Kjell Magne Bondevik og Einar Gelius stå på den endelige listen.

Herrens veier er uransakelige, og det er kanskje bispedømmerådets også. Men noen navn peker sege naturlig ut. Jeg vet ikke om de kommer til å nevne vil si ja om de blir spurt om å stå på bispedømmerådets endelige liste, og jeg vil ikke ta med noen lokale kandidater utenom de to som jeg allerede offentlig har sagt er gode navn: sokneprest Anne Lise Aadnøy i St.Petri i Stavanger (vil neppe svare ja) og gen.sekr. Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap.

Her følger en dristig oversikt over de navn utenfra som jeg tror ville ha størst sjanse til å passere nåløyet i 1.omgang før saken behandles av menighetsrådene, prestene og kirkelig ansatte i bispedømmet,landets proster,teologiske professorer, biskoper og Kirkerådet,og til slutt regjeringen.

Olav Fykse Tveit er gen.sekr. i Mellomkirkelig Råd, og burde etter min mening blitt biskop i Nidaros, men nå har han sagt at han ikke vil være aktuell i noen stilling før prosessen med å finne ny sjef i kirkenes Verdensråd er gjort unna (han er en sterk kandidat der).
Ingrid Vad Nilsen, tidligere prost og leder i Mellomkirkelig Råd, nettopp tiltrådt som ekspedisjonssjef i kirkeavdelingen i Kultur og Kirkedepartementet (KKD), har vært nevnt flere ganger tidligere ved bispenominasjoner. Jeg tipper hun vil svare nei om hun skulle bli spurt.
Berit Øksnes, sokneprest i Skiptvedt, har vært i statssekretær i KKD og var kandidat da Berit Andersen ble domprost i Stavanger.
Kari Veiteberg, prest i Kirkens Bymisjon i Oslo, var en av de fem på listen fra Bjørgvin bispedømmeråds i høst.
Herborg Finnset Heiene er domprost i Tromsø, jeg tror hun har sagt nei til nominasjon tidligere.
Elin Vangen er domprost i Bodø. Hun ble spurt i Bjørgvin, men sa nei.
Berit Laanke, res.kap. i Bakklandet i Trondheim, sto på listen ved bispevalgene både i Hamar og Nidaros, men fikk ingen stor oppsutning lokalt.
Helen Bjørnøy, tidligere miljøvernstatsråd, nå gen.sekr. i bistandsorganisasjonen Plan. Hun er forøvrig gift med en av de andre på listen, Torstein Lalim, adm.dir. ved Diakonissehuset, Lovisenberg, som kommer fra Stavanger
Kjell Nordstokke, direktør avd. misjon og utvikling Det lutherske verdensforbund, kommer også fra Rogaland.
Erling Pettersen, sokneprest i Nordstrand, Oslo, har vært misjonær i Brasil, direktør Kirkerådet, og skapte dissens i regjeringen (det skjer ikke ofte ved bispeutnevnelser) da Ole Chr. Kvarme ble biskop i Oslo.
Trond Bakkevik, prost i Vestre Aker i Oslo, var også en av kandidatene ëtter Gunnar Stålsett. Han ledet arbeidet med statskirkeutredningen "Samme kirke - ny ordning".
Ivar Braut er sokneprest i Birkeland i Fana, han var blant de nominerte til Bjørgvin bispestol.
Jens Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet, mange år gen.sekr.i Norges kristelige student- og skoleungdomslag.
Egil Morland, rektor ved Norsk Lærerakademi, var også nominert i Bjørgvin, han har tidligere vært leder i Presteforeningen.
Bjarne Olaf Weider, prost i Øvre Romerike, var nominert både i Møre og i Sør-Hålogaland bispedømme.
Per Arne Dahl er sentrumsprest i Trefoldighet i Oslo, og er kjent som forfatter. Tror ikke han ville svare ja.
Vidar L. Haanes er rektor ved Menighetsfakultetet.
Alf Petter Hagesæther er feltprost og har tidligere jobbet ved Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå.
Svein Arne Theodorsen, prost i Sunnhordland, og Geir Sørebø, prost i Ytre Sogn, var begge godt fremme i diskusjonen i Bjørgvin, uten å nå helt opp blant de fem.

Av disse "utenfra"-kandidatene vil jeg tippe at følgende står sterkt(og det betyr slett ikke at min liste nødvendigvis ville sett slik ut)foran bispedømmerådets endelige valg, da tar jeg også hensyn til de jeg er nokså sikre på vil svare nei til eventuell forespørsel: Kari Veiteberg, Berit Øksnes, Erling Pettersen, Egil Morland, Ivar Braut, Svein Arne Theodoresen. Lokalt vil trolig Kjetil Aano, en eller to av de mange dyktige prostene og en kvinnelig kandidat ha best sjanser.

Det er ofte slik at lokale stemmer går til lokale kandidater, fordi de er best kjent i nærområdet. Når alle stemmer er talt og veid, har altså regjeringen det siste ord. Skulle det være et mer direkte bispevalg, måtte stemmene vektes. F.eks. slik at lokale prester var en gruppe, lokalt ansatte en annen, teologiske læresteder en tredje, biskopene en fjerde og kirkerådet en femte, og så er det et diskusjonstema om landets proster skal stemme ved en slik anledning.

Kirkerådet har sterkt anbefalt at den kandidat som velges bør være blant de tre som har fått mest stemmer, med det vil nok også ble vurdert hvor de ulike grupper stemmeberettigede legger sine vota. En prestestemme i Rogaland vil ikke veie like mye som Kirkerådets vurdering. Og mens man tidligere bare talte førstestemmer, vil det åpenbart gi et mer representativt uttrykk for stemningen om man i opptellingen tok med de tre første fra den enkelte stemmegiver, med ulik vekt.

Jeg spår, bispedømmerådet og valginstansene gir råd, Trond Giske får siste ord.

lørdag 24. januar 2009

Fra helgens avislesning

* Straffbar religionskritikk?
* Pengene våre
* Dronning, konge - og Ari
* Omatt og omatt og omatt..
* Lekser
* Når SV vet
* Bill.mrk."Personlig"


STRAFFBAR RELIGIONSKRITIKK?
Det er uforståelig og meningsløst at justisministeren vil utvide den såkalte rasismeparagrafen slik at "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn" skal få et strafferettslig vern(...) Forslaget snevrer utvilsomt inn spillerommet for å drive religions- og kulturkritikk – helt grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.
Aftenposten

Etter vår mening er vernet for enkeltmennesker mot forfølgelse på grunnlag av religion blitt for svakt i vårt samfunn. men vi tror ikke dette vil bli noe bedre av at det føyes til et vern for selve religionen i denne paragrafen. Å oppheve blasfemiparagrafen kan bli oppfattet som enda et skritt i retning av dårligere vern mot hatefulle og truende uttalelser. Vi synes man skal la den gamle paragragfen bli stående. Å beholde den gir et grunnleggende signal om at det norske samfunnet vil respektere menneskers religion.
Vårt Land

Vi stiller oss bak appellen om å la alle livssyn – religiøse eller ikke – forbli vidåpne for debatt, kritikk og satire (…) Ofte er det gjennom meningsytring og verbal konfrontasjon vi kommer videre. Blir forslaget til ny straffelov stående, risikerer vi at disse viktigere debattene forstummer.
VG

I praksis er det i liten grad lovverket som avgjrø hva slags klima det er for diskriminerende og blasfemiske ytringer. I dag er det for eksempel høy beredskap mot antisemittisme, mens generelle og nedsettende karakteristikker av islam og muslimer påptales i mindre grad. Dette endres ikke gjennom lovforbud, men gjennom politisk kamp og mobilisering og en åpen og fri debatt.
Klassekampen

Skal Brann-tilhengjarane kunna gå til sak mot dei som seier at Brann er ræva, skal medlemmer av Framstegspartiet kunna gå til sak mot dei som krenkjer dei ved å seia at det er eit parti for opportunistar, rasistar og stutumar, eller SV-arar mot dei som seier at dei er nokre farlege sosialistar som aldri har gjeve opp draumen om det kommunistiske tusenårsriket? Kvar skal vi stogga når vi fyrst byrjar å gje strafferettsleg vern for det dei trur på eller identifiserer seg med?
Jan Fridthjof Bernd, jusprofessor, rektor ved Universitetet i Bergen, til Dag og Tid

Vi lever i vanskelige tider, hvor man kjemper med ord og våpen på samme arena, noe som gjør det enda viktigere å kjempe for ytringsfriheten. Regjeringens lovforslag kan føre til økt polarisering snarere enn økt dialog og tverrkulturell forståelse. Samtidig kan det gjøre terskelen høyere for å fremme reell og nødvendig religionsfrihet.
Anette Orre, kulturjournalist, i Dagsavisen

Dersom det fins en allmektig Gud, lar hun seg ikke tirre av litt godlynt blasfemi (...) Personlig er jeg ikke ute etter å tråkke på noens følelser, men i en konfliktsitusjon skal man sette hensynet i en fri meningsutveksling foran hensynet til religiøse grupper. Gud er ingen juridisk person (...) Når blir et angrep på en ide til et overgrep mot en folkegruppe?
Torgrim Eggen, forfatter, i Stavanger Aftenblad

Det er politikernaivitet av ypperste merke å mene at et komplisert spørsmål blir lettere ved å dra en paragraf ned over hodet på det (…..) Lovsnekkerne har befunnet seg lenge i en osteklokke, uten verdenskontakt.
Anders Heger i Dagsavisen

Religionskritikk er en viktig del av demokratiet, som også kirken og andre trossamfunn kan ha nytet av. Det er styrkende for demokratiet at man løser slike konflikter med offentlig debatt (…). Den nye loven kan gi uheldig signaleffekt til autoritære regimer som ønsker å undertrykke innbyggernes religionsfrihet.
Olav Fykse Tveit, gen.sekr i Mellomkirkelig Råd, til Dagsavisen

Jeg synes regjeringens foreslag er gjennomtenkt. Religionskritikk må ikke være ensbetydende med mobbing og trakassering. Ytringsfrihet må ikke sidestilles med obskøniteter og vulgarisering.
Mohammad Usman Rana, leder i Muslimsk Studentsamfunn

Det bør ikke finnes et eget vern for trosbekjennelse, religiøse autoriteter eller troslærdommer.
Eivind Smith, professor, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen

Kritikk og debatt om religion, livssyn og ideologier går rett i kjernen av ytringsfrihetens funksjon og mening (…..) Hvis man har behov for å beskytte selve religionen mot verbale krenkelser, kan man spørre om man egentlig er sterk nok i troen.
Arne Jensen, ass.gen.sekr. i Norsk Redaktørforening

Med de beste påskudd og de nobleste hensikter, innføres en ny lov som med den mest upresise vilkårlighet risikerer å gjøre religionskritikk til en straffbar handling. Mennesket skal beskyttes mot hånfulle ytringer, men i praksis er det umulig å beskytte religiøse følelser fra å bli krenket uten å beskytte religionen i seg selv.
Thorbjørn Røe Isaksen, sentralstyremdlem i Høyre, i Dagbladet

PENGENE VÅRE
Det ser ut til å være en lovmessighet at banker, som andre bedrifter, først og fremst tenker på seg selv og dernest på sine kunder. Men i et lengre løp vil det være en dødslinje (….) Foreløpig ser det ut som om frykten lammer enhver lyst på risiko. Derfor haster det med en ny krisepakeke som kurerer bankenes risikoaversjon og får pengene til å flyte friere.
Dagbladet

Norge vasser i penger.
Aftenposten

Men vann i bassengene er det fortsatt ikke.
Dagbladet

Det er stadig vanskelig å si hva som er verst: Finanskrisen eller måten verden takler den på. Vi gjorde lite for å bremse festen. Jeg frykter vi gjør for mye for å hindre bakrusen.
Per Valebrokk, sjefredaktør i E24, i VG

DRONNING, KONGE - OG ARI
Vi kan med interesse merke oss hvordan kong Harald og Ari Behn har ulik strtagi overfor offentligheten. Kongen holdt en nyttårstale hvor han forfremmet samfunnets svakeste til sterke mennesker. Han vek ikke unna vanskelige temaer og i sum var talen kanskje mer politisk enn statsministerens. Ari Behn gikk på kafe og skålte i sjampagne for sin revansj over Carl-Erik Grimnstad. Noen dager etter besøkte kongen Frelsesarmeens gatehospital for rusavhengige kvinner. kongen satte altså de andre foran, mens Ari bare bød på seg selv (....) Det norske monarkiets posisjon hviler på politisk innsikt og politiske handlinger.
John O. Egeland i Dagbladet

Rundt Ari og Märtha Louise virker det som om det danner seg et stadig større, moderne hoff. I dette hoffet er kulturministeren et sentralt medlem, om vi skal tro de mange reportasjene hvor bildetekstene er lengre enn artikkelteksten. Det samme er tilsynelatende noen av våre best kjente forfattere, artister, journalister og andre med betydelig kulturell kapital.
Det er en fordel at kongefamilien ikke bare blander seg med konfeksjonskapitalen og seilermiljøet på ytterste vestkant, men så lenge vi holder oss med den anakronismen som et kongehus er, må også de personene som gifter seg inn i det, forstå at de samtidig blir tilført en makt som de ikke kan bruke til å knuse kongehusets kritikere. Dette har dronning Sonja åpenbart forstått. Hun har klart å finne en ganske imponerende balanse mellom opphøyd verdighet og engasjert deltakelse i deler av samfunnslivet. I den skolen ser det også ut til at Mette-Marit er en lærenem elev, mens Ari åpenbart er en drop-out.
Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad

Tenk om Ari Behn haddebrukt sin posisjon og sine ubegrensede mediamuligheter til noe ganske annet enn seg selv og eget liv. Han kunne for eksempel ha brukt media til å kjempe for noe viktig for andre mennesker.
Erling Borgen, journalist, i Dagbladet

Hvis Borgen hadde tatt seg tid til å lese hva jeg faktisk har skrevet, ville han fått med seg at jeg hele veien har hatt et dypt og ektefølt engasjement for verdens mange ulike kulturer og folkeslag.
Ari Behn

Hvis alle kjendiser skulle hatt hvert sitt prosjekt, ville vi drukne i gode formål.
Mari Maurstad, skuespiller,

OMATT OG OMATT og OMATT...
KrF kan snu etter valget hvis partiet havner på vippen og gå for samarbeid med H og Frp. Høybråtens avvisning av Frp er mindre helhjertet enn Sponheims.
Frank Aarebrot, valgforsker, til Klassekampen.

En slik regjering kan få frem det verste i alle de tre partiene. Vi trenger å ha med Venstre som et liberalt korrektiv.
Henrik Asheim, leder i Unge Høyre

Stataministervervet har jo gått på rundgang på borgerlig side, og nå er det på sett og vis Venstres tur igjen. Dersom KrF skulle la seg lokke til å gå inn i regjeringssamtaler med Gøyre og Frp, kan det jo tenkes at de tre partiene vil invitere Venstre inn, med forslag om at Lars Sponheim blir statsminister.
Frank Aarebrot

Den borgerlige samlingens hovedarkitekt, Høyres John Lyng, må vri seg i graven. Selv Per Borten må ha vondt for å ligge stille
Arne Strand i Dagsavisen

I Høyre er det ikke mange som er så sterkt imot Frp.Flertallet er mindre dogmatiske. Det er dette flertallet Erna Solberg ville ha sviktet dersom hun hadde tydeliggjort seg selv og partiet enda mer enn hun gjorde denne uken.
Aslak Bonde i Morgenbladet

Den mest effektive strategien for H/KrF/V vil være å fremstå mest mulig som en blokk og tvinge partiene til høyre og vesntre til å ta noen svært ubehagelige valg.
Dagens Næringsliv

LEKSER?

Lekselesing som institusjonalisert læreform er et moralsk åk, som for lengst er utgått på dato.
Dagsavisen

Eleven skal bedømmes for sine prestasjoner, ikke for støtteapparatet sitt.
Sigve Indregaard, elev- og lærlingsombud i Oslo, i Dagsavisen

Barn har læreevner langt utover det skole og foreldre vanligvis kan aktivisere, og ambisjoner er som oftest av det gode. Skolepolitikerne bør omsider ha lært å ikke helle barnet ut med badevannet.
Bergens Tidende

Det er ingen grunn til å kste bort fem år på å gjennomføre tiltak det er bred enighet om behovet for. Penger bør bevilges allerede på neste års budsjett.
Aftenposten

Elevenes skoleprestasjoner følger nesten deterministisk foreldrenes status; deres utdanningsnivå, økonomi og språklig-kulturelle bakgrunn (...) Tiltak som bremser sosiale gap står ikke i motsetning til en mer kunnskapsbasert skole.
Dagbladet

Hvis regjeringen fjerner religionsfaget fra lærerutdanningen, kan det oppstå mer hat kriminalitet. I dag kan elever med ulik bakgrunn lufte meningene sine i RLE-timene, nå mister de denne muligheten (….)Hvis alt som handler om religion skal flyttes inn i lukkede rom, er det lettere for at det oppstår ekstremisme. Det ser vi både i kristne og i andre miljøer.
Dagrun Eriksen, KrFs nestleder

Heldagsskole er både feil prioritering av ressurser og ikke minst en statlig overstyring (….) Om lekser fører til sosiale forskjeller, må vi ta debatten om hvordan vi kan systematisere arbeidet med lekser framfor å kreve at leksene skal forsvinne.
Odd Einar Dørum, stortingsrepr. V, til Dagsavisen

NÅR SV VET
Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det bedre i barnehagen.
Kjersti Toppe, Sp, til Bergens Tidende

Det er meningsløst å betale for at folk ikke skal bruke noe som vi vet er bra for barna.
May Hansen, familiepolitisk talskvinne i SV

Utenlandske forskere og andre useriøse oppviglere får mene hva de vil: Alle etteråringer hører hjemme i barnehagen. Punktum finale og ferdig med det. SV vet.
(...) Det er barna denne debatten bør handle om, ikke innvandrere eller kvinner eller noe som helst annet.
Sjur Holsen i Bergens Tidende

Barn er forskjellige. Noen gråter når pappa går hver morgen i en måned, andre gurgler glade andre dag.
Simen Tveitereid i Dagbladet

Mennene utgjør nå 10 prosent av stønadsmottakerne (....) Navs statsborgeroversikt viser at over 50 prosent av eksportmottakerne kommer fra Polen. Fra september 2007 til september 2008 har veksten i eksport til Polen vokst med 90 prosent.
NRK.no

Barnas, ikke yrkeslivets premisser, skal gjelde. Vi vil gi familiene rom i møte med tidsklemma, og frihet til selv å velge hvordan de skal pusle sitt hverdagspuslespill
Dagfinn Høybråten, leder i KrF

Partiet som ble tuftet på ønsket om alliansefrihet fra USA meldte seg ut av norsk sikkerhetsdebatt i valget av kampfly. SV forsøker å fraskrive seg ansvar, ved å hevde at det var Saab, ikke SV, som tapte kampflysaken. Det, er med respekt å melde, bare sant i en verden der SV er et ja til Nato-parti.
Anders Horn i Klassekampen

BILL.MRK."PERSONLIG"
Har jeg noe skikkelig trist på hjertet, så pakker jeg det inn i en så sprudlende melodi som mulig.
Marit Larsen, popstjerne, til Dagsavisen

Gi meg en skrå scene og en mikrofon, så er det akkurat som å putte penger på en jukeboks. Det går av seg sjæl.
Bjørn Eidsvåg til Kapital

Barnevern, anbud, ideologi og "kvalitet"

Når Anniken har møtt sine BUF'fe troll,
og blitt bundet fast til vedtak,
Da synger de søtt i etatens fold
de vakreste ord de kjenner:
Ja,ja,ja,ja BUF, ja,ja,ja ETAT
Ja,ja,ja,ja,ja B-U-F, ja,ja,ETAT


Dette er en historie om Dreieskjevå, en tragedie med den statlige barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat/Bufdir) og Kirkens Bymisjon i hovedrollene, og statsråd Anniken Huitfeldt,lokale ordførere, politikere og fagfolk i biroller - og utsatt ungdom i taperrollen.
Om noen saker i samfunnet som ikke egner seg for New Managements anbudspraksis.
Om et skolesystem som er pålagt tilpasset undervisning, men der nye krav ikke er fulgt opp av resursser – slik vi ser det på mange andre områder. Vedlikehold og daglig drift er ikke så spennende som nye tanker, nye forsøk, nye vedtak, nye pressekonferanser.

Over til Sandnes (Norges 9.største by, omtrent like stor som Drammen, et bortimot ukjent faktum for ikke-rogalendinger). Dreieskjevå (dreieskiven) har vært en langtids barnevernsinstitusjon for ungdom 13- 20 år. For ungdom som har det vanskelig, som av ulike grunner ikke kan bo hjemme eller som ikke har fungert i fosterhjem og andre institusjoner. De har gjentatte oppbrudd knyttet til seg, de fleste har fungert dårlig i skolesystemet. Det siste skyldes nok at de ikke kan nyttiggjøre seg videregående opplæring fordi tilpasningen av undervisningen er for dårlig. Et par kontaktlærere på nesten 30 elever, som er standard på videregående skole, er for lite når så mange faller utenfor.

Tre av fire som har vært innom Dreieskjevå de siste 10 årene lever nå rimelig godt. Uten rusmisbruk, uten fengselsopphold eller opphold i psykiatriske institusjoner. På Dreieskjevå har de fått økt tro på seg selv, egne muligheter, egen verdi. Individuell behandling er prioritet, og de ansatte jobber kontinuerlig med egne fordommer, fordi de som kommer nødvendigvis føler seg i kamp med alle autoriteter.

Det er Kirkens Bymisjon som driver Dreieskjevå. Bufdir satte i høst i gang en lukket anbudskonkurranse for private ideelle organisasjoner om kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner. Den nye loven om offentlige anskaffelser gjorde det nødvendig med en slik konkurranse, mente departementet. Resultatet ble at alle institusjoner av denne typen i region Vest fikk beskjed om at de var for dyre, og Dreieskjevå fikk i tillegg beskjed om at kvaliteten ikke var god nok.
Hvordan Buf visste det? Hadde man vært på besøk, snakket med personale og ikke minst de unge som er der eller hadde vært der? Hva med de som hadde samarbeidet med institusjonen lokalt?

Nei. Buf hadde lest dokumenter, lest Dreieskjevås søknad. Punktum. Lokale erfaringer, andre fagfolks oppfatninger, alt dette var irrelevant. Buf lever i troen på at kunnskap om et saksforhold blir mer presist når avstanden blir stor nok og man derfor kan skjerme seg frå alle forstyrrende elementer. Deres forståelse, deres tolkning av det som stod i anbudspapirene, skulle utgjøre grunnlaget for deres vurdering. En slik metode er symtomatisk for visse miljøers verdensoppfatning, en "vi vet best-holdning" og bekjennelse til troen på sentraliseringens velsignelse. Den er et motstykke til subsidiaritetsprinsippet, norsk sammenheng forsøkt oversatt til «nærhetsprinsippet», at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå.

Dette prinsippet er naturligvis heller ikke uproblematisk. Ideologisk ligger jeg nærmest Ole Brumms "ja takk, begge deler". men da er det viktig å få med Brumms fortsettelse: "men ikke for mye av noe". Praktiske erfaringer og tyngden i tradisjonen trampes ned når man det ris ideologiske kjepphester.

Arnfinn Fiskå i Kirkens Bymisjon har en meget presis beskrivelse av Bufferne:
"Dei har tydelegvis ikkje sett det problematiske i at det ikkje automatisk er samanfall mellom det som er meint og slik mottakaren forstår teksten. Ein skal ikkje ha arbeidd mykje med tekstar for å vita det, men i Bufdir hevar dei seg suverent over slik kunnskap. Dei les teksten slik alle fundamentalistar les, i trygg forvissing om at det ikkje er nokon avstand mellom teksten og eiga forståing av teksten".

For å gjøre en lang og trist historie kort: Buf synes styrt av ideologiske forutsetninger, og innbiller seg at virksomheten ikke er ideologi, bare fag og metode, høyt hevet over ideologi og meningsdannelse.

Skal barn med problemer settes ut på anbud? I praksis virker det slik. Men nei, sier Buf. Ikke anbud, men "konkurranse med forhandlinger, der kvalitet og ikke pris er hovedkriteriet". Jaha, men kvalitetsvurderingen lider altså av betydelige svakheter. Når institusjonene fyller kravene for godkjenning, og fylkesmannen ikke har noe å si på kvalitet, må ikke Buf sørge for at man bryter opp den enkelte unges trygghet og flytte dem rundt om i landet som annen ”pakkepost”.
Ordførere i Rogaland skriver et brev om situasjonen for barnevernet i fylket, om mangelen på langtidsplasser: "Det er noen områder i vårt samfunn som ikke egner seg for anbud, fordi de det gjelder er spesielt avhengig av kontinuitet, trygghet og kompetanse. Dette gjelder blant annet barnevern og ulike attføringstiltak. Disse brukerne trenger til enhver tid å vite at det tilbudet de har skal vare over tid".

Nå kan Dreieskjevå bli historie, det er svært vanskelig å holde på fagpersonalet i en institusjon uten kontrakt. Buf sier at man i løpet av våren vil utlyse en ny konkurranse for å dekke behovet, og det kan bli aktuelt å kjøpe plasser hos "private kommersielle aktører". Og da vil "kvaliteten" bli bedre???

Fredag besøkte barne- og likestillingsministeren Stavanger for å orientere seg om barnevernskrisen i Rogaland, som dreier seg om adskillig mer enn Dreieskjevå. Men Anniken Huitfeldt har begrenset makt i slike sammenhenger og ønsket åpenbart ikke å overprøve de vurderingene Bufdir har gjort. Det forstår jeg godt ut fra dagens system og rollefordeling fra dagens system forstå.
Denne saken er en av mange som reiser spørsmålet om hvor mye makt byråkratiet skal ha i forhold til de folkevalgte organer.

Mange tror at "den Herren gir et embete, den gir Han også forstand". Men det er ikke slik. ”Den Herren giver et Embede, den give Han også Forstand”. Siste halvpart er ønskende konjunktiv, i denne sammenheng et ønske om at Vårherre også utdeler en smule forstand blant annet til barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

fredag 23. januar 2009

Hjernetrim 23.januar

1.Hvilke to hovedsteder har like mange bokstaver og tre a’er i navnet: A - - A – A
2. Reiserebus: Skal vike sammen med Dypendal

3. Hvem hører ikke hjemme blant de fire største språkgrupper i verden: kinesisk – russisk – spansk – engelsk – hindu

4. Hvilket land er dette: BAUDIASIRIA

5. Hvis 714 (388) 326 hva er da 946 (….) 594.
6. Svein har tursko, Tarald har moped, Helge har beksøm, hva har Petter: løpesko, aviser eller feber

7. Hva betyr bramfri: rett fra levra – uten skryt – uten holdninger


8. I tv-serien Tenoros er Jane Bottom profesjonell drapsmann, sendt av rafiaen til fem byer i Norge for å ta knekken på fem andre forbrytere (en av dem er Angela). Hun bruker ulike forkledninger for å komme nær sine ofre (en av dem er meningsmåler). I hvilken rekkefølge, hvem og hvor? George var et senere offer enn den som Jane, kledd som prest, besøkte i Kristiansand. Gordon var det tredje offeret, mens det fjerde bodde i Bergen. Jane kledte seg som el-kontrollør i sitt andre drap. Vladimir trodde han møtte en sigøynerske, dette var to besøk etter at hun hadde besøkt Stavanger. Deng ble tatt i Oslo. Jane presenterte seg som loddselger på et senere besøk enn det i Trondheim.

9. Hvilket ord kan danne to nye ord når det legges etter G og settes foran -LL

10.Noah er 33 år i dag. Dette er tre ganger så gammel som Thea var da Noah var så gammel som Thea er nå. Hvor gammel er Thea ?

11. Hvilken fagforeningsleder som har vært meget sterkt fremme i nyhetsbildet i den senere tid, har sagt: ”Somme har behov for at eg skal drikke i lag med dei, for å legitimere eige alkoholforbruk.. Det er respektlaust. Og då blir eg forbanna”.

112 Hvilket ord hører ikke hjemme i denne rekken : statlig, abstrakt, politisk, himmel, deilig

Løsning Hjernetrim 23.januar

1.Ankara og Astana (Kasakstan). 2. Høyenhall. 3. Russisk. 4. Saudi-Arabia. 5. 352 (siste minus første). 6. Feber ( navnene har hhv 5 og 6 bokstaver, objektene har hhv 6 og 5 bokstaver) . 7. Uten skryt. 8. Angela, Kristiansand, prest – 2. George, Stavanger, el-kontrollør - 3. Gordon, Trondheim, meningsmåler – 4. Vladimir, Bergen, sigøyner – 5. Deng, Oslo, loddselger. 9. Ru. 10. 22 år. 11. Arne Johannessen, leiar Politiets Fellesorganisasjon. 12. Politisk (i de andre følger første og andre bokstav etter hverandre i alfabetet).

Avisfangst 23.januar

HVERKEN RØD ELLER GRØNN
Det er ganske utrolig frekt og smålig av sentrumspartiene å true seg til en slik bastard av løsning (regjering av H/V/KrF).
Olav Versto i VG

Det finnes ikke lenger noe rødgrønt alternativ, et (regjerings)flertall til høsten vil hverken være rødt eller grønt (....)Regjeringens markante høyredreining har vært en velgersuksess (....) SV og Sp må svelge hele karavaner av kameler hvis de skal fortsette i regjering.
Paul Bjerke, stipendiat, i Klassekampen

Solberg har gjort sitt beste for å bortforklare sin egen klarhet, men uten å lykkes. For visst holder Høyre formelt sett en åpen dør både mot Frp og sentrum, men det er åpenbart at partiet vil velge sentrum hvis det tvinges til å velge. Og det kan det komme til å bli nødt til. Innad er Høyre splittet, men det er knapt mulig å finne en eneste ledende Høyre-politiker som drømmer om et Frp/Høyre-flertall som skal brukes til å forme en regjering. I så fall er det ingen drøm, men et mareritt det hviskes om.
Harald Stanghelle i Aftenposten

Høyre synes å være fanget i en djevelsk felle hvor klatrhet ville føre til avskalling uansett standpunkt til samarbeid (med V/KrF eller Frp).Derfor snakket Erna Solberg lenge fra begge munnviker (....) Frp er fanget i fløypolitikkens forbannelse. Makt kan bare oppnås hvis partiet svekker standpunktene som har gitt det oppslutning og posisjon.
Dagbladet

Frp vil øke vrakpanten. Det hørtes ut på formann Siv Jensen som om hun kunne tenke seg å øke vrakpanten også på alle slags forsøk på å lage borgerlig regjeringssamarbeid.
Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv

Det er vanskelig å se hvilken strategi Erna Solberg egentlig har frem mot valget. Hans Petter Sjøli i Klassekampen

Med gårsdagens krisepakke fra Frp har Høyre og Erna Solberg skaffet seg enda et problem. Deler av Frps pakke ligger nærmere Høyres syn enn det KrF og Venstre står for. Frp har sendt en kile inn i «Bondevik-partiene».
Arne Strand i Dagsavisen

Frp avdramatiserer konsekvensene av sin egen politiske innflytelse, de skaper brann i den borgerlige leiren, og de skaper nytt rom for at de selv kan snakke om sin egen politikk mens Høyre må snakke om regjeringsalternativer som ikke finnes.
Anders Horn i Klassekampen

FØLELSER OG YTRINGSFRIHET
Justisminister Storbergets lovforslag om straff for krenking av religiøse følelser eller religioner, innskrenker ytringsfriheten. Med denne loven kan man forby "Life of Brian" og Indremisjonen kan politianmelde porno. Det er ikke noen menneskerett ikke å bli krenket for sin overbevisning.
Roy Jacobsen, forfatter, til VG

Det er et skadelig tegn i tiden at folk nesten ikke tør si noe av frykt for å krenke noen.Hvor går grensen mellom kritikk og krenkelser.
Thomas Hylland Eriksen, professor

Dette kan legge lokk på en debatt og religiøse trossystemer som har vært helt avgjørende for vår sivilisasjons utvikling.
Eivind Smith, professor

Dette er en innskrenking av religionskritikkken.
Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord

Jeg må tåle å høre at dypt religiøse mennesker oppfatter mine standpunkt som krenkende.
Arild Rønsen i Klassekampen

Dette skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.
Knut Storberget, justisminister, til VG

STEMMEFISKE OG PAKKER
Statsminister Stoltenberg er mer opptatt av å drive stemmefiske for Ap enn å være en god og samlende leder under den økonomiske krisen
Dagfinn Høybråten, KrFs leder, til VG

Regjeringen må være villig til å ta langt høyere risiko for å hindre massearbeidsløshet.
Arve Bakke,leder i Fellesforbundet

Det vil formodentlig stige nye rop mot himmelen om flere og ebdre tiltak, flere og bedre pakker. Og de færreste vil ha tålmodighet til å vente å se om pesten virkelig brer seg slik hele verden nå har bestemt seg for å tro. Regjeringen får trøste seg med at partier som før ville redusere politikken til et minimum, nå ikke kan få nok politikk.
Stein Aabø i Dagbladet

Det er farlig å innbille seg at finanskrisa ikke også er en utfordring for landbruksnæringen. At bondeavgangen reduseres fordi gresset plutselig ikke framstår som like saftig utenfor skigarden, er ikke i seg selv en varig effekt. Samtidig skal en huske at bonden på ingen måte er fristilt fra samfunnets generelle økonomiske virkelighet. De færreste lever av landbruksinntektene alene, og tapte lønnsinntekter
vil i prinsippet ramme like hardt på et gårdsbruk som i en borettslagsleilighet.
Kato Nykvist i Nationen

En allianse av miljøvernere, fiskere og småpartier av ulik farge har i årevis klart å stoppe noe som både nasjonalforsamlingen og landets antatt viktigste næring er for (oljeaktivitet i nord). Kanskje er det et overflatefenomen: At nordmenn har ment de har råd til å ofre noen oljekroner for lokalmiljøet og det lokale klimaet, hvis det nå er slik at det ene går ut over det andre.
Jostein Løvås i Dagens Næringsliv

KRISTEN BISETTELSE?

Ved bisettelsen av Arne Næss (i Ris kirke) opptrådte Einar Gelius mer som en konferansier enn som en prest. Arrangementet fikk preg av en humanistisk inspirert forestilling i et lånt kirkerom.
Andreas Aarflot, biskop emeritus, i Vårt Land

Jeg er i tvil om dette var en kristen bisettelse.
Nils-Tore Andersen, leder i Kirkerådet

Andersen og Aarflot må finne langt viktigere ting å engasjere seg i, for eksempel det som skjer i Gaza.
Einar Gelius, prest

Jeg opplevde det som fint, høytidelig og verdig.
Stig Utnem, sokneprest i Ris

POLITISK MIX
Vi har godt håp om at det kan gå mot færre kommuner i Norge. Det er på tide.
VG

Med Senterpartiet i regjering mister landbruket retten til å kjøre traktor i egen utmark, uten søknad og godkjenning av kommunen. Hvilke formynderstat er det vi ønsker oss?
Harald Espelund (Frp),økobonde og ordfører,i Nationen

Vi vet og innrømmer at det er vanskelig å skille mellom kritikk av Israel og den rene antisemittisme. men vi forventer at Utenriksdepartementet klarer det også når det gjelder departementets ansatte.
Vårt Land

Siv Jensen, Erna Solberg og Kristin Halvorsen er blonde pitbuller.
Standpoint Magazine

HELSEFOKUS
Politisk ståstad påvirkar haldningane til metadon og subutexbehandling for rusmisbrukarar meir enn medisinske vurderingar hos norske fastlegare.
Helga Strand Vestbø i Klassekampen

Tannregulering for hunder og katter kan fort komme opp i 20000 kroner.
Dagbladet

Kontorrottene i best form.
Dagens Næringsliv

Kaffe gir liten baby.
Dagbladet

Jeg skulle ønske at foreldrene kunne begynne å kalle barna sine Kari, Eva, Knut og kjell igjen.
Finn-Erik Vinje, ex-professor

Er du positiv, avslappet og sosialt aktiv, halveres sjansene dine for å utvikle demens.
Vårt Land

NOTERT
Hva synes du om den gule drakten Michelle Obama hadde på seg under innsettelsesseremponien?
Dagbladet

Norge må være et av de få land i verden der en vanskelig tilgjengelig filosofiprofessor utropes som "folkekjær på linje med en barnebokforfatter.
Hans Fr. Dahl i Dagbladet

Fakta om USAs framtidige fangebehandling.
NTB

Har Snåsamannen tatt et deskvikariat på sine eldre dager?
Klassekampen

Overforbruk av champagne er ingen vei til frigjøring.
Bendik Wold, redaktør og forfatter, i Dagbladet

torsdag 22. januar 2009

Unødvendig og uprinsipielt Kringkastingsråd

Trenger vi Kringkastingsrådet? Jeg mener nei. Hva skal allmennheten og NRKs ledelse med et politisk oppnevnt utvalg som i fullt alvor behandler en klage over at RedaksjonEn valgte Ari Behn som gjest istedenfor to norske leger som var kommet hjem fra Gaza?

Dette spørsmålet har dessverre rådet drøftet samvittighetsfullt i dag. Var det et godt valg, fikk legene beskjed for sent om at de ikke var aktuelle til dette programmet men "bare" fikk være med i Dagsnytt Atten og Dagsrevyen? Flere stilte seg noe undrende til at saken sto på kartet, men ifølge referatet manglet det likevel ikke på synspunkter. Konklusjonen var at rådet ”har full tillit til RedaksjonEn og til de valgene de tar”.

En slik behandlingen burde vi vært spart for. Redaksjonelle valg må foretas bare av ansvarlige redaktører og de som er delegert myndighet av disse. Punktum. Allmennheten kan og skal naturligvis ha sin mening om redaksjonelle valg både i NRK og aviser. Og det skjer utstoppelig. Enten det er kommentatorer som kaster sine medieblik i retning Marienlyst eller leserbrev, opprop, demontrasjoner. Hvis noen føler seg krenket, er det lov å skrike opp og håpe at noen hører eller leser, det er fritt frem for Kristelig Kringkastingslag, Human-Etisk Forbund, Med Israel For Fred og Norsk Saueavlslag.

NRK-ledelsen registrerer naturligvis alt dette. Alle ytringer og markeringer er med og danner et bakteppe når programpolitikk drøftes og sendeskjema legges, når man skal velge debattanter, musikkprofil, innholdsmessig dekningsområde i de ulike kanaler, når man prøver å oppfylle den interne målsettingen om å "være noe for alle.
Seere og lyttere kan ha sterke synspunkter på om Midtøsten dekkes upartisk, om dekningen i det hele tatt kan være upartisk. Om det er rett av Dagsrevyen å bruke de første 7-8 minuttene på å fortelle at en folkekjær og entusiastisk sportsreporter er død, om det er altfor mange gjengangere i den innhentede politiske kommentarvirksomheten, om kulturnytt får for liten plass, om Ti i skuddet bør legges ned. Alt dette er det gode grunner for å mene mye og sterkt om.

Men NRK trenger ikke, og bør ikke ha, et politisk oppnevnt råd som driver programpolitisk detaljhandel, selv om det i mandatet ikke bare står at "Rådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK", men sannelig også at "Rådet uttaler seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, eller som rådet finner grunn til å ta opp etter initiativ fra et medlem eller fra lyttere og seere".

Alt dette er prinsipielt galt etter min oppfatning. Man har et styre, og det er greit nok utpekt av Regjeringen. Der trekkes det opp de overordnede linjer for programvirksomheten, der legges budsjetter, der diskuteres mediestrategi (f.eks,engasjement i nye medier). Jeg var i noen år styrets nestleder, og jeg kan forsikre at der ble det ikke satt av noe tid til å vurdere enkeltprogrammer eller ytringer om at "Viggo Johansen er en til tider noe arrogant og overfladisk debattleder" (sitat fra den aktuelle klage). Noe Kringkastingsråd er ikke nødvendig i denne sammenheng,og enda mindre når det gjelder konkrete programmer.

I den grad de har lyst og tid bør NRKs medarbeidere på ulike plan offentlig (vanligvis i mediene eller på møter) kunne besvare spørsmål,imøtegå kritikk. Men det viktige og riktige må være at Pressens Faglige Utvalg (PFU)tar seg av klager der noen føler seg forulempet, er utsatt for vinkling som gir et etter deres mening skjevt bilde av saksforholdet, der man mener at ikke viktige opplysninger er kommet frem eller at en angrepet part ikke er kontaktet osv. Generelle klager på enkeltprogrammer eller prioriteringe og stoffvalg i bredere sammenheng, hører først og fremst hjemme i leserbrevspaltene eller i intervjuer hvis en redaksjon
synes det har tilstrekkelig bred interesse (eller i noen tabloide sammenhenger inneholder stoff av det mer pikante, private, oppslagsskapende slag).

En behandling i PFU er ingen synsing a la Kringkasgtingsrådet. Utvalget kan behandle klager fra enkeltpersoner, organisasjoner, institusjoner og myndigheter. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund kan også be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse, eller saker hvor det er rimelig å gi den eller de personer saken gjelder, bistand til å fremme den. I utgangspunktet kan alle klage. Dersom klager ikke er identisk med den eller dem saken gjelder, skal det som hovedregel innhentes samtykke fra disse. Det betyr f.ek.s at den som klaget over at Siv Jensen ble omtalt som "pen og trolig lesbe", måtte ha spurt henne om samtykke til å freemme en klage
Når særlige forhold tilsier det, kan PFU bestemme at klagen behandles uten at samtykke er innhentet. I slike saker skal PFU samtidig drøfte om det skal gjøres unntak også fra hovedregelen om offentlighet.

Min erfaring (vel vitende om at jeg ikke er en nøytral observatør) etter noen år som medlem av PFU, er at saksbehandlingen er solid. En klage forelegges først den det klages over. Kan man finne en minnelig ordning? Hvis ikke får den innklagede en uke til å komme med sitt svar, dette forelegges klageren, som igjen har en uke til å kommentere. Koemmer det da nye opplysninger eller synspunkter, får den innklagede en uke til endelig svar. Sekretariatet forbereder så saken for utvalget til drøfting, åpent for publikum. PFU har syv medlemmer - tre fra offentligheten, to redaktører og to journalister. Er det delte oppfatninger, er det slett ikke slik at skillelinjen alltid går mellom pressens egne og allmennheten.

Et eksempel på PFUs vurderinger: NRK ble felt i en klagesak som gjaldt flere nyhetsinnslag i forbindelse med en Brennpunkt-dokumentar. Hurtigruten påklaget innslagene og hevdet at hovedpåstanden var feil,og at NRK derfor gikk lenger enn det var dekning for, at premissene for et intervju ikke var klarlagt,og at direktøren heller ikke fikk kommentere og imøtegå alle påstander.

NRK avviste alle klagepunktene, men utvalget fant at institusjonen hadde brutt god presseskikk. I sin uttalelse konkluderte utvalget med at NRK ikke hadde overholdt punkt om kildekritkk og kontroll av opplysninger, og det mente også at Brennpunkt "indirekte forledet kvinnen til å gi fra seg et skriftlig materiale hun ikke ville ha utlevert om hun hadde fått kjennskap til i hvilken sammenheng det ville bli brukt."
Dette er skikkelig saksbehandling.

Harald Heide Steen jr. skapte i sin tid den uforlignelige Balle Klorin og Supperådet. Jeg vil ikke bruke den betegnelsen om Kringkastingsrådet. Suppe er nyttig.

Vi trenger ikke Kringkastingsrådet

Trenger vi Kringkastingsrådet? Jeg mener nei. Hva skal allmennheten og NRKs ledelse med et politisk oppnevnt utvalg som i fullt alvor behandler en klage over at RedaksjonEn valgte Ari Behn som gjest istedenfor to norske leger som var kommet hjem fra Gaza?

Dette spørsmålet har dessverre rådet drøftet samvittighetsfullt i dag. Var det et godt valg, fikk legene beskjed for sent om at de ikke var aktuelle til dette programmet men "bare" fikk være med i Dagsnytt Atten og Dagsrevyen? Flere stilte seg noe undrende til at saken sto på kartet, men ifølge referatet manglet det likevel ikke på synspunkter. Konklusjonen var at rådet ”har full tillit til RedaksjonEn og til de valgene de tar”.

En slik behandlingen burde vi vært spart for. Redaksjonelle valg må foretas bare av ansvarlige redaktører og de som er delegert myndighet av disse. Punktum. Allmennheten kan og skal naturligvis ha sin mening om redaksjonelle valg både i NRK og aviser. Og det skjer utstoppelig. Enten det er kommentatorer som kaster sine medieblik i retning Marienlyst eller leserbrev, opprop, demontrasjoner. Hvis noen føler seg krenket, er det lov å skrike opp og håpe at noen hører eller leser, det er fritt frem for Kristelig Kringkastingslag, Human-Etisk Forbund, Med Israel For Fred og Norsk Saueavlslag.

NRK-ledelsen registrerer naturligvis alt dette. Alle ytringer og markeringer er med og danner et bakteppe når programpolitikk drøftes og sendeskjema legges, når man skal velge debattanter, musikkprofil, innholdsmessig dekningsområde i de ulike kanaler, når man prøver å oppfylle den interne målsettingen om å "være noe for alle.
Seere og lyttere kan ha sterke synspunkter på om Midtøsten dekkes upartisk, om dekningen i det hele tatt kan være upartisk. Om det er rett av Dagsrevyen å bruke de første 7-8 minuttene på å fortelle at en folkekjær og entusiastisk sportsreporter er død, om det er altfor mange gjengangere i den innhentede politiske kommentarvirksomheten, om kulturnytt får for liten plass, om Ti i skuddet bør legges ned. Alt dette er det gode grunner for å mene mye og sterkt om.

Men NRK trenger ikke, og bør ikke ha, et politisk oppnevnt råd som driver programpolitisk detaljhandel, selv om det i mandatet ikke bare står at "Rådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK", men sannelig også at "Rådet uttaler seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, eller som rådet finner grunn til å ta opp etter initiativ fra et medlem eller fra lyttere og seere".

Alt dette er prinsipielt galt etter min oppfatning. Man har et styre, og det er greit nok utpekt av Regjeringen. Der trekkes det opp de overordnede linjer for programvirksomheten, der legges budsjetter, der diskuteres mediestrategi (f.eks,engasjement i nye medier). Jeg var i noen år styrets nestleder, og jeg kan forsikre at der ble det ikke satt av noe tid til å vurdere enkeltprogrammer eller ytringer om at "Viggo Johansen er en til tider noe arrogant og overfladisk debattleder" (sitat fra den aktuelle klage). Noe Kringkastingsråd er ikke nødvendig i denne sammenheng,og enda mindre når det gjelder konkrete programmer.

I den grad de har lyst og tid bør NRKs medarbeidere på ulike plan offentlig (vanligvis i mediene eller på møter) kunne besvare spørsmål,imøtegå kritikk. Men det viktige og riktige må være at Pressens Faglige Utvalg (PFU)tar seg av klager der noen føler seg forulempet, er utsatt for vinkling som gir et etter deres mening skjevt bilde av saksforholdet, der man mener at ikke viktige opplysninger er kommet frem eller at en angrepet part ikke er kontaktet osv. Generelle klager på enkeltprogrammer eller prioriteringe og stoffvalg i bredere sammenheng, hører først og fremst hjemme i leserbrevspaltene eller i intervjuer hvis en redaksjon
synes det har tilstrekkelig bred interesse (eller i noen tabloide sammenhenger inneholder stoff av det mer pikante, private, oppslagsskapende slag).

En behandling i PFU er ingen synsing a la Kringkasgtingsrådet. Utvalget kan behandle klager fra enkeltpersoner, organisasjoner, institusjoner og myndigheter. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund kan også be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse, eller saker hvor det er rimelig å gi den eller de personer saken gjelder, bistand til å fremme den. I utgangspunktet kan alle klage. Dersom klager ikke er identisk med den eller dem saken gjelder, skal det som hovedregel innhentes samtykke fra disse. Det betyr f.ek.s at den som klaget over at Siv Jensen ble omtalt som "pen og trolig lesbe", måtte ha spurt henne om samtykke til å freemme en klage
Når særlige forhold tilsier det, kan PFU bestemme at klagen behandles uten at samtykke er innhentet. I slike saker skal PFU samtidig drøfte om det skal gjøres unntak også fra hovedregelen om offentlighet.

Min erfaring (vel vitende om at jeg ikke er en nøytral observatør) etter noen år som medlem av PFU, er at saksbehandlingen er solid. En klage forelegges først den det klages over. Kan man finne en minnelig ordning? Hvis ikke får den innklagede en uke til å komme med sitt svar, dette forelegges klageren, som igjen har en uke til å kommentere. Koemmer det da nye opplysninger eller synspunkter, får den innklagede en uke til endelig svar. Sekretariatet forbereder så saken for utvalget til drøfting, åpent for publikum. PFU har syv medlemmer - tre fra offentligheten, to redaktører og to journalister. Er det delte oppfatninger, er det slett ikke slik at skillelinjen alltid går mellom pressens egne og allmennheten.

Et eksempel på PFUs vurderinger: NRK ble felt i en klagesak som gjaldt flere nyhetsinnslag i forbindelse med en Brennpunkt-dokumentar. Hurtigruten påklaget innslagene og hevdet at hovedpåstanden var feil,og at NRK derfor gikk lenger enn det var dekning for, at premissene for et intervju ikke var klarlagt,og at direktøren heller ikke fikk kommentere og imøtegå alle påstander.

NRK avviste alle klagepunktene, men utvalget fant at institusjonen hadde brutt god presseskikk. I sin uttalelse konkluderte utvalget med at NRK ikke hadde overholdt punkt om kildekritkk og kontroll av opplysninger, og det mente også at Brennpunkt "indirekte forledet kvinnen til å gi fra seg et skriftlig materiale hun ikke ville ha utlevert om hun hadde fått kjennskap til i hvilken sammenheng det ville bli brukt."
Dette er skikkelig saksbehandling.

Harald Heide Steen jr. skapte i sin tid den uforlignelige Balle Klorin og Supperådet. Jeg vil ikke bruke den betegnelsen om Kringkastingsrådet. Suppe er nyttig.